Julepraten 2023:
Frode lever i håpet om at han én dag vil være morsom nok til å stå på trykk
– Jeg har selv sendt inn forslag til baksideredaksjonen.
Publisert
KOM24 har stilt sju spørsmål til en rekke folk i kommunikasjonsbransjen om året som har gått, og hva de gjør denne julen.
I dag er det kommunikasjonssjef i Kameo, Frode Riis Andersen, som svarer i julepraten.
– Hva gjør du i julen?
– Det blir en tradisjonell og nærreist Oslo-jul med familie og venner ispedd restaurantbesøk og kulturelle innslag. Jeg ser blant annet fram til å se «En Julefortelling» av Charles Dickens på Nationaltheatret i romjulen. Stykket gir et perspektiv som spesielt vi i næringslivet kan ha godt av å bli minnet på.
– Hva står på middagsbordet på julaften?
– Det varierer fra år til år, men i år vant ribba. Den kommer fra en gris som har hatt det bra, en såkalt «skogsgris» fra Spikkerud gård rett utenfor Hamar, der grisene velger selv om de vil være ute i skogen eller om de vil gå inn i båsen sin. Dersom resultatet ikke blir bra, kan jeg i hvert fall ikke skylde på råvarene. Da er det kokken som må strammes opp.
– Hva vil du anbefale andre å lytte til/smake på/lese/se eller høre denne julen?
– Jeg anbefaler et glass Vintage portvin, sammen med sjokolade eller Stilton-ost på pepperkake. Dette er fantastiske kombinasjoner som gir umiddelbar lykkefølelse og passer fint i julehøytiden. Viktig å merke seg at gammel portvin bør dekanteres og luftes godt. Hvis du finner litt ledig tid i romjulen, kan jeg også anbefale boken «Fjorten dager før frostnettene» av Sigurd Hoel. Den er utmerket lesning for oss som har rundet 40 og som ikke har noe imot litt Riksmål.
– Hva er det morsomste du har opplevd dette året?
– Da min datter startet med å imitere meg på en særdeles karikert måte. Det satt selvironien på prøve. Ellers jeg tar meg selv i å trekke på smilebåndet og humre for meg selv når jeg leser baksiden av Finansavisen på trikken på vei til jobb hver morgen. Den er på en måte næringslivsavisenes svar på Nytt på Nytt, i en komprimert versjon. Jeg har selv sendt inn forslag til baksideredaksjonen, og lever i håpet om én dag, så er det morsomt nok til å komme på trykk.
– Hva skal du bli bedre til neste år?
– Jeg skal bli bedre til å erstatte engelske lånord og importord med gode norske alternativer, og samtidig bidra til å holde liv i utrydningstruede ord og uttrykk. Hvor ble det for eksempel av ordene «drosje», «ablegøyer», «bevares» og «vriompeis»? Så skal jeg bli bedre til å tenke utenfor boksen, og komme på flere originale og unike ideer.
– Hva er din spådom for kommunikasjonsbransjen i 2024?
– På samme måte som Internett endret kommunikasjonen i sine tidlige dager, tror jeg at fremskrittene innen AI på vil påvirke bransjen i 2024 og fremover. Internett digitaliserte det meste av kommunikasjonen med markedet, og det blir spennende å se hva slags innvirkning AI vil ha. Samtidig vil ESG spille en stadig viktigere rolle, og få en større plass i kommunikasjonsstrategiene fremover. Jeg tror flere vil være opptatt av hvilken effekt virksomheter har på samfunnet og miljøet. Så håper jeg som vanlig at både kommunikasjons- og reklamebransjen flytter noe av fokuset fra kanalstrategi og budskapstesting, til substans og kvalitetsinnhold, samt unike og kreative ideer.
– Hva er ditt nyttårsforsett?
– Det er med kommunikasjon som verktøy bidra til at langt flere nordmenn får øynene opp for investering i folkefinansierte lån til eiendomsprosjekter. Så skal jeg øke fra 6600 skritt per dag til over 10.000, og i tillegg ikke ende opp som Ebenezer Scrooge i «En julefortelling» og angre bittert på at man ikke var litt mer sjenerøs. Men som i fortellingen er det aldri for sent å endre seg. Så hvorfor ikke i 2024? Nå som mange sliter med å få endene til å møtes økonomisk, er dette viktigere enn på lenge.
