Slik tror han kommunikasjons­rådgivere jobber i 2033

(Kristiansand): – Vi kommer til å navigere mellom mørke og lys og vi kommer til å ha masse etiske dilemma. Vår rolle blir å hjelpe kollegaene å navigere i dette landskapet. Jeg tenker vi har en plikt til å gjøre det. Vi må ta det ansvaret

DNs SoMe-sjef: – Ikke overlat etikken til teknologene!

Det sier Jon Haukaas, managing partner i Manyone Oslo.

Onsdag var han på scenen for å komme med sine spådommer om hva framtiden innebærer for kommunikasjonsrådgivere og faget.

Bistand fra bransjetopper

Manyone er en global strategi-designhybrid, som ble stiftet av Designit-grunnlegger David Fellah, tidligere Designit CSO Lasse Jensby Dahl, og Søren L. Poulsen i 2019.

Høsten 2021 kjøpte de opp Studio VUES i Oslo og fikk etablert seg i sin tredje skandinaviske hovedstad.

Til Kommunikasjonsforeningens Høstseminar var han blitt utfordret til å spå framtiden. 

Til å gjøre det hadde han og fått hjelp av bransjeprofiler som Gunnar Larsen i Geelmuyden Kiese, Astrid Mjærum, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten, Guri Størvold i Zynk og Hege turnes, kommunikasjonsdirektør i SSB.

Blant temaene som var tatt opp var dette med kunstig intelligens. Om man får løst flere ting ved hjelp av KI, blir det da færre kommunikasjonsrådgivere i 2033?

Nei, tror Haukaas.

– Vi tror at om vi klarer å endre oss vil behovet for oss bli større, sier han. 

Men det krever at framtidas kommunikasjonsfolk må ha maskinforståelse og forstå samspillet mellom mennesker og maskin.

Haukaas refererte og til Turnes i SSB som sa at hun håpte det var flere kommunikatører i framtida, for hun mener at det trengs.

– Krever endring

– Det er det vi sitter igjen med også. Men det krever en endring, at vi utvikler oss og henger med i tiden, sier han.

Analysen deres avhenger av hvordan man håndterer dette med AI i framtida. Blir det et verktøy for de rike eller for de mange?

Han presenterte to framtidsvisjoner, som han kaller for grove forenklinger.

– De som var tenåringer i 2016 da TikTok kom, hva når deres oppmerksomhetsspenn blir enda kortere og de ikke tar til seg ting som ikke er ferdig servert? Hva om formatet til lange artikler forsvinner? Hva om ingen oppsøker nettsidene og kombiner det med ekkokamre som blir sterkere av AI-algoritmer? Hvordan skal vi ha en sunn debatt da? Hva om vi kommer dit at maskinene blir så gode at vi ikke klarer å skille det sanne fra det usanne? Hva om datasettene er fikset og vi ikke kan se det?, sier han fra scenen.

Slik måtte Oslo kommune jobbe med kommunikasjon da Brennpunkt tok kontakt

Sleng så litt politisk uro og krig inn i dette, så kan sannheten bli dyrekjøpt, frykter han og snakker om et samfunn der man er avhengig av de gode, snille KI-tjenestene for å finne ut hva som er sant og ikke. 

Kan og gå i det godes tjeneste

– Hva om man må betale for å få tilgang til de tjenestene? Og de som ikke har råd blir sittende i mørket?

Men det trenger ikke å bli sånn.

For KI-tjenester kan og gå i det godes tjeneste.

For hva om KI ikke deler oss, men samler oss og kan hjelpe oss å finne det som er sant?

– La oss se for oss en framtid der alt skal være sant er noe vi måles på og det ligger helt øverst i samfunnsoppdraget i selskapene og org i landet og ser for deg at du med alle de verktøyene og superkreftene klarer å komme med gode historier og informere folk på en helt annen måte og løse problemer som er umulige å løse i dag, sier han.

Haukaas sier at det er ikke maskinene og teknologene som må ta den rollen. 

Har Kommunikasjons­foreningen helt glemt internett?