Kampen om sportskronene
Potten er på seks milliarder. Det blir stadig flere aktører som kjemper om pengene fra idretten.
Publisert
Det er onsdag 12. juli, sommeren i Oslo har på ingen måte vært noe å skryte av. Heller ikke denne dagen er fantastisk med sine 15–16 varmegrader og både regn og vind.
På Intility presterer Brann å tape i cupen mot det seinere nedrykksklare Vålerenga, selv etter å ha ledet 2–0. Men dette er ting de fleste av de 25 816 tilskuerne som er samlet på Ullevål stadion bryr seg lite om.
Skal skape møteplasser
De er der for å se verdensstjernene fra Manchester United møte Leeds til treningskamp. De får blant annet se det nye stjernekjøpet til Manchester United, Mason Mount, spille 45 minutter.
Arrangøren bak kampen er det nye sportsmanagment og eventselskapet Scandsports.
Det nye byrået inngår i samme byrågruppe som First House, Hekt, Hastings, Sustainability og Vektor Consulting.
– Hovedtanken vår er at gjennom arrangement skaper vi møteplasser for næringslivet, sier Managing partner Bjørn Takle Friis, til KOM24.
Som vi skrev om i vinter har han gått fra Coop til Scandsports.
Selskapet har samarbeidspartnere som Manchester United, Manchester City, Newcastle og Leeds.
– Det norske markedet er interessant for de klubbene. De norske supporterklubbene vokser og det er supportere som genererer mye inntekter, sier han og peker på at det blant annet er mange nordmenn som reiser til England hver uke.
– Selv om vi er et lite land, er Norge et viktig marked for klubbene, sier han.
Det er anslått at det norske sponsormarkedet er på vel seks milliarder kroner årlig.
Gap mellom forventningene
Scandsports jobber og med næringslivet og idretten gjennom å drive med utvikling av sponsorstrategier og kommunikasjonsstrategier der sponsorstrategier er en viktig del av det.
– Hovedtanken er at vi ser at det er et gap mellom det idretten forventer av næringslivet og det næringslivet er villige til å betale. Men og mellom det næringslivet får brukt idrettsutøvere og klubbene til, der er det mye å hente, mener han.
Takle Friis sier de får og spørsmål om å hjelpe forbund som sliter.
– Vi gjør det og. Da kan vi og bruke First House på det politiske arbeidet, om det er nødvendig, sier han.
Han vil ikke gå inn på hvilke forbund de jobber med, men sier det er et par av forbundene samt noen enkeltutøvere.
Men Scandsports er ikke aleine om å jakte de store pengene innen idrettens verden.
For litt over ett år siden kjøpte NPG seg inn i det som da het Aasland Graff & Partners, og samlet all kompetanse i et felles fagmiljø under navnet NPG Sport & Communication.
Der er det kjent at de jobber med å bistå løpebrødrene Ingebrigtsen i forbindelse med alle mediesakene rundt konflikten deres med sin far, Gjert Ingebrigtsen.
Byrået jobber og for Ski VM i Trondheim 2025, de leverer kommunikasjonsplaner, pressemeldinger og mediekontakt for Friidrettsforbundet, VM i skiflyvning i 2022, de har solgt sponsorater og medierettigheter for Tour of Scandinavia, de medietrener Fotballforbundet og de var innholdsansvarlig for rettighetshaver Discovery under sommer-OL 2020 for å nevne noe.
Ser et behov
– Vi skal være det fremste rådgivermiljøet for virksomheter, profiler og forbund som opererer i skjæringspunktet mellom idretten og næringslivet. Og vi skal kunne håndtere både norske og internasjonale oppdrag, skriver den nye NPG Sport & Communications-sjefen, Espen Skoland i en e-post til KOM24.
Han skriver at han opplever at dette markedet i stor grad har vært drevet av enkeltpersoner.
– Vi har sett at det er behov for å samle ulike kompetansegrener innenfor ett hus, og at det er rom for en profesjonalisering, skriver han.
De bistår hovedsakelig kunder med sponsorrådgivning, profilering, strategisk historiefortelling, eventer og innholdsproduksjon og strategien så langt har vært å finkjemme markedet for personer med tung ledererfaring, forbundserfaring og næringslivserfaring.
– Og bygge kommersielle planer og strategier for forbund, profiler og sponsorer som skal kunne stå seg i en ny hverdag, der man ikke lenger bare kan belage seg på rettighetspenger og synlighet i tradisjonelle medier, eller må tenke nytt innenfor disse, skriver han.
Skoland mener at skal man lykkes i dette markedet må du ha en variert kundesammensetning.
– Pengene ligger i næringslivet. Vår visjon er å bidra til at mer penger går fra næringslivet til idretten. Idretten fyller en viktig samfunnsfunksjon, sier han.
Men konkurranse om pengene, det merker han ikke så mye til.
– Vi forventer selvfølgelig at vi blir utfordret når det er mye oppmerksomhet rundt det vi driver med, men i et sponsormarked på nesten seks milliarder kroner, er det god plass til litt konkurranse. Så langt har vi ikke merket så mye til denne, mener han.
En tredje aktør oppe i dette er Lasse Gimnes som driver byrået GimCom.
Virksomheten i GimCom dreier seg i hovedsak om merkevarebygging og forvaltning av merkevarer ved bruk av informasjon og PR samt sponsing som virkemidler.
Han har selv to superstjerner i stallen sin, Karsten Warholm og Johannes Høsflot Klæbo.
Vil ikke si hva han gjør
Han har jobbet med de to stjernene siden henholdsvis november 2016 og våren 2018.
I det siste har han også utvidet dette ved å ta inn sandvolleyball-duoen Christian Sørum (27) og Anders Mol (26) i stallen sin.
Nå jobber han også med Lucas Braathen.
– Jeg har jobbet med Lucas siden 14 dager før 27. oktober, sier han.
27. oktober er dagen det ble kjent at Braathen legger opp som alpinist etter en langvarig krangel med Norges Skiforbund.
Han vil ikke gå inn på hva han gjør for disse superstjernene i idretten, men han understreker at han ikke er manager for dem. Men han jobber tett på managerne.
– Jeg vil ikke gå det inn på det jeg gjør, men det går mye på kommunikasjonen. Det er mitt basis, sier han.
Gimnes sier at han prøver å være mest mulig i bakgrunnen.
Sin egen rolle beskriver han som en underleverandør med kommunikasjon, forretningsutvikling, kommunikasjon til nasjonale og internasjonal media, massekommunikasjon og nisjekommunikasjon mot medier som henvender seg til sponsorer og markedsdirektører.
– Disse profilene er egentlig små medieselskaper med samme type inntektsstrømmer, sier han og peker på reklameinntekter, sponsorinntekter, eventinntekter og så videre.
Skal utvide
– Det er klart at profilene begynner å bli så store selskaper med relativt høy omsetning, peker han på.
VG skriver at man anslår at Klæbo får 22 millioner i inntekter i 2023 og Warholm hadde en inntekt på 7,5 millioner kroner i 2022.
Gimnes sier han bruker stadig mer tid på idrettsverdenen og at det utgjør en stadig større del av omsetningen i GimCom, men han ikke jobber aktivt for å få flere inn, men avviser ikke at det kommer inn en eller to idrettsprofiler til i stallen hans.
– Men GimCom kommer ikke til å bli større og det er begrenset hvor mange jeg kan jobbe med. Så det er ingen i dette markedet som bør gå rundt å grue seg for at GimCom blir stor og tar store markedsandeler, sier han
