Nå må reklame som er retusjert merkes
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Onsdag skulle lovforslaget fra familie- og kulturkomiteen om påbud av merking av retusjert reklame voters over i Stortinget.
Det var 72 som stemte for lovforslaget og 15 stemte mot. Frp var det eneste partiet som ikke stilte seg bak komiteens innstilling.
Lovforslaget sier at annonsører og de som lager reklamen har en merkeplikt som skal gjelde for reklamer der kroppsfasong, -størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen redigering. Det har Barne- og Familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tidligere uttalt til VGs MinMote.
Mer konkret betyr det at både reklamebilder og reklamefilmer, i tillegg til endringer som gjøres i det et bilde eller film tas, på Snapchat eller Instagram eller endringer som gjøres etterpå, skal merkes.
- Dette er en historisk seier i kampen mot kroppspress. SV fikk flertall i 2018 for å be regjeringa fremme disse forslagene til lovendringer, nå blir det gjennomført. Det vil bety at reklameindustrien ikke lengre kan tjene penger på ungdoms dårlige selvbilde gjennom et uoppnåelig skjønnhetsideal, sier stortingsrepresentant og medlem av familie- og kulturkomiteen Freddy André Øvstegård i SV til bransjeavisen Kampanje.
– Må være lett å ta i bruk
Tidligere har KOM24 vært i kontakt med noen av de største influenserbyråene her til lands. Både Splay One og Kontent var positive til lovforslaget.
– Forslaget er helt på sin plass - det er ikke ønskelig at et filter skal bidra til å gi et feilaktig resultat av virkningen av ulike produkter, og i ytterste konsekvens bidra til økt kroppspress. Vi tror også at dette er noe de aller fleste kunder vil synes er uproblematisk, uttale Susanne Kjellhov i Kontent.
- Splay One er positive til forslaget, og ønsker tydeligere merking av innhold der utseende er retusjert og endret velkommen. Dette gjelder spesielt retusjering som endrer på fysiske attributter, som ved å gjøre seg selv tynnere, høyere, og så videre. Det er viktig å tydeliggjøre for publikum når tilnærmet perfekte kropper ikke reflekterer slik personen egentlig ser ut, og hvordan de har oppnådd utseendet de promoterer, svarte talentsjef Emilie Jebsen på vegne av Splay One.
Jebsen var samtidig opptatt av at det er viktig at regelverket er tydelig.
– Regelverket må tydelig definere hva retusjering og redigering er, hva som må merkes og ikke, og når det må merkes. Det er for eksempel veldig vanlig å redigere lys og farge på bilder, ofte gjort slik at personen mener de selv ser bedre ut. Skal dette merkes? Hvor går grensen mellom redigering og retusjering? Vi er opptatt av at regelverket må være lett å forstå for å være lett å ta i bruk.
Tidligere er det blitt kjent at disse reglene skal håndheves av Forbrukertilsynet og Markedsrådet. Brudd vil føre med seg bot eller et engangsbeløp man må betale om man ikke etterkommer vedtak om plikt til å merke. Ved grove tilfeller kan også føre til overtredelsesgebyr.
Barne- og familiedepartementet vil sørge for at det blir laget et standardisert merke som enkelt viser at personens utseende er endret.
