Denne mannen eksisterer ikke – likevel bruker banken han i markedsføringen sin
– Ikke troverdig og transparent markedsføring, innrømmer banken.
Publisert
Sist oppdatert
– Om vi ikke blir gode på å merke tingene, får vi en framtid der det er umulig å vite hva som er sant eller ikke.
Det sier Ole Magnus Kinapel til KOM24.
Søndag kveld publiserte Aftenposten et leserinnlegg fra Kinapel der han plukker en reklamekampanje fra Sparebank1 Østlandet fra hverandre og reagerer på bruken deres av en person som ikke eksisterer i markedsføringen.
For i reklamekampanjen forteller banken om Harald (29) som tjener penger uten å løfte en finger.
Problemet er bare at Harald ikke eksisterer, han er et bilde generert med kunstig intelligens.
– Villedende markedsføring
– I dette tilfellet er det rett og slett villedende markedsføring, for de sier Harald tjener penger. En ting er om han er en person, men her er det jo villedende dimensjon for han finnes ikke i det hele. Det er et problem for hele premisset er at man skal spare og det funker for andre, om det ikke stemmer er det lureri og man kjøper tjenester på feil grunnlag, sier han.
Det var kompisen Simen Øvergaard som først merket at noe skurret i bildet og han tipset Kinapel, som til daglig jobber som kreativ produsent i NewsLab AS.
Kinapel sier han måtte se på det i noen runder før de var sikre på at det var falskt. Blant annet reagerte de på sømmene i jakken.
– Grovt tillitsbrudd
Han lastet ned bildet og så at filen har fått det generiske navnet «mann-29-34.png». Deretter brukte han aiornot.com, som sier bildet er falskt.
– Hva tenker du om bankens troverdighet etter dette?
– Det er et grovt tillitsbrudd. Jeg mister i hvert fall tilliten til kommunikasjonen utad. Om man kan lyve på seg noe som ikke stemmer, så begynner man å lurer på hva annet som ikke er sant i ytterste konsekvens, sier han.
Til Aftenposten legger banken seg flat, det setter Kinapel pris på, samtidig stiller han seg selv spørsmål om i hvilken sammenheng er det en bank trenger bilder fra kunstig intelligens i markedsføringen sin.
– De bryter loven med villedende markedsføring. Det er fint de legger seg flate og det er gjennom dialog man blir bedre og mer beviste på at det er et problem, sier han.
Til KOM24 sier banken at kampanjen nå er stoppet og at de ikke kommer til å kjøre lignende kampanjer igjen.
Det bekrefter Siv Stenseth, konserndirektør kommunikasjon i en e-post.
– Hvorfor bruker dere AI-genererte bilder i markedsføringen deres?
– Vår generelle holdning per nå er at AI-bilder ikke skal benyttes i markedsføring. Dette er upløyd mark og denne saken viser at det er nødvendig å være tilbakeholden.
– AI-bilder skal ikke brukes
– Hvorfor har dere ikke merket at bildene er AI-genererte?
– I henhold til våre rutiner skal AI-generert innhold merkes. Men vår generelle holdning per nå er at AI-bilder ikke skal benyttes i markedsføring.
– Dere skriver i kampanjen at Harald har tjent penger uten å løfte en finger. Det kan for meningsmann se ut som om Harald er en ekte person, men det er en som ikke eksisterer. Er dette villedende markedsføring?
– Dette er et juridisk spørsmål, men det er uansett ikke troverdig og transparent markedsføring. Innhold eller bilder som kan oppfattes som at det er en kunde, skal i henhold til våre prinsipper være en ekte kunde. At så ikke var tilfelle i denne saken er beklagelig.
– På hvilket nivå ble det gitt godkjenning for bruk av denne kampanjen?
– Dette ble godkjent på nivået som hadde ansvar for denne kampanjen.
– Hva gjør denne saken med troverdigheten til Sparebank1 Østlandet?
Stoppet
– Kampanjen samsvarer ikke med bankens verdier. Vi er opptatt av å bygge tillit og være troverdige i alt vi kommuniserer.
– Har dere hatt lignende kampanjer før, der det har framstått som ekte mennesker, men i virkeligheten har det vært AI-genererte mennesker?
– Nei, det har vi ikke.
– Kommer dere til å ha lignende kampanjer i framtida?
– Nei det kommer vi ikke til å ha.
– Hva skjer med denne kampanjen nå?
– Den er stoppet.
