Sommerpraten:
Det kunne gå hett for seg da Øivind leste opp radionyheter på P1 - og noen ganger glemte han trykke på sendeknappen
– De frysningene som går nedover ryggen når man oppdager at det har vært stille på P1 i to fylker i to-tre minutter ...
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I «Sommerpraten» stiller KOM24 en rekke personer i kommunikasjonsbransjen spørsmål om hva de gjør i sommer. I tillegg får vi høre litt om hvilke tabber vedkommende selv har gjort på jobb og hvilke råd de vil gi andre som ønsker lykkes i bransjen.
Neste mann ut er kommunikasjonsdirektør Øivind Moen Eskedal ved Universitetet i Agder.
– Hva gjør du i sommer?
– Vi har leid ut huset i Kristiansand gjennom AirBnB, så jeg, Silje og barna (8 og 5 år) skal ut på kjøretur. Destinasjonene blir venners hytte ved sjøen i Farsund, Bergen (blant annet med vår lille nevø som vi på grunn av pandemien har fått sett alt for lite av), hytte med båt i Hardanger (AirBnB) og svigerfars hytte på Geilo, før vi runder av i Sommarland i Bø. Høres ikke så verst ut når jeg sier det slik, egentlig.
– Hvilken låt gir deg mest sommerfølelse?
– Sommerferiene fra ungdomstiden gikk mye til sommerjobb på lokale overnattingssteder. Den første låta på frokostspillelisten på hotellet jeg jobbet på var Morning Song av Jim Stärk, så den tar meg alltid tilbake tidlige, solfylte morgener i Kristiansand sentrum. Forøvrig håper jeg Kaizers Orchestra benytter gjenåpningen av samfunnet til å våkne fra dvalen de har hatt siden 2013.
– Hvordan oppsummerer du 2021 i kommunikasjonsbransjen så langt?
– Uten å kunne støtte det opp med tall, har jeg et inntrykk av at det vi har vært igjennom har gjort kommunikasjonsdelen av bransjen godt. At flinke kommunikatører er viktige i krisehåndtering visste vi nok, men det har i alle fall blitt tydelig det siste halvannet året.
– Hvilken bransjeperson har imponert deg i år?
– Jeg tror jeg skal «vippe hatten» for kommunikasjonsstaben i FHI. De har imponert meg, særlig med strukturene de har klart å få til på nettsidene sine og alt kommunikasjonsmateriellet de har stilt til rådighet for alle Norges virksomheter. Så er det sikkert mange som vil si at det har vært mye frem og tilbake mellom dem, regjeringen, Helsedirektoratet og andre, men det skulle da også bare mangle i en slik situasjon. Jeg mener FHI har klart å holde god orden «i eget bed». Det er mange i denne pandemien som kunne lært noe av dem.
– Hva er årets flause til nå?
– Jeg tillater meg å gå tilbake til 2020, og da jeg skulle inn i mitt første ledermøte som konstituert kommunikasjonsdirektør. Møtet foregikk på Zoom, og jeg ønsket selvfølgelig å gi et godt førsteinntrykk.
– Det jeg ikke visste om Zoom den gang (men som jeg raskt lærte) var at den virtuelle bakgrunnen man hadde i forrige møte blir med i det neste. Møtet FØR ledermøtet var avtakking av avtroppende kommunikasjonsdirektør, og stemningen der var løs og ledig og det ble eksperimentert med nettopp virtuelle bakgrunner – også video.
– Så da unge Eskedal kom inn i ledermøtet for første gang, var det med video av flere kollegaer som bakgrunn. Dansende. I utkledning. Og i ellers fri dressur.
– Hva er den største tabben du har gjort på jobb?
– De mest merkbare er nok fra tiden min i NRK da det kunne gå hett for seg ved opplesning av radionyheter. Jeg har på lufta påstått at innbyggerne i Bykle i snitt ga over 350.000 kroner hver til TV-aksjonen og jeg har gitt feil rederi skylda for noen ganske alvorlige anklager. En gang (les: tre til fire ganger) glemte jeg å trykke på sendeknappen, slik at jeg leste nyheter for kun én lytter – nemlig meg selv. De frysningene som går nedover ryggen når man oppdager at det har vært stille på P1 i to fylker i to-tre minutter ...
– Hva er ditt beste råd til en som ønsker å lykkes i kommunikasjonsbransjen?
– Jeg tenker at det å lykkes i denne bransjen kan bety så mangt. Målet må jo være å finne noe man er god på, som man trives å jobbe med og som stadig utfordrer en. For studenter som vil inn i bransjen er det å kunne vise til praktisk erfaring viktig. Jeg kjenner nesten ingen som har kommet inn uten det, så kommunikasjonsutdanninger med praksis (som samfunnskommunikasjonsmasteren ved UiA – kremt kremt) er jeg stor tilhenger av.
