KOMMENTAR
– Hvis vi gir etter for truslene, så vinner trollene
Etter at Donald Trump ble kastet ut av en rekke sosiale medier, han mange reist spørsmålet om blokkering av radikale stemmer er å gjøre ytringsfriheten en bjørnetjeneste.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
De fleste er enige i at ytringer som oppfordrer til vold og andre lovbrudd ikke bør få lov til å spre seg i sosiale medier. Likevel har blokkeringen av Donald Trump og en rekke av hans støttespillere fra Twitter, Facebook og andre sosiale medier skapt diskusjon. Flere stiller spørsmål om blokkeringene vil tvinge de radikale gruppene over på plattformer som gjør det vanskeligere å fange opp adferd som utgjør en fare for samfunnet.
Bekymringen er legitim, men spørsmålet reflekterer en skremmende tendens. Ideen om at vi skal akseptere uakseptable ytringer av frykt for at de skal bli en realitet, er i praksis å legitimere dem.
Målet med terrorisme er å spre frykt og påvirke hvordan vi lever livene våre. Hvert eneste offer er en tragedie, men det store målet er å spre frykt for nye angrep. Gir vi etter for frykten, så vinner terroristene. Slik er det med trusler, trakassering og oppfordringer til vold på internett også. Hvis vi gir etter for truslene, så vinner trollene.
Hvis vi aksepterer trusler og oppfordringer til vold i sosiale medier for å unngå at trollene flytter seg til andre kanaler, så oppnår trollene det de vil. Vi legitimerer uakseptable ytringer.
Undersøkelser har vist at Donald Trump og en liten gruppe superspredere stod for en uforholdsmessig stor andel av de usanne påstandene som har pisket opp stemningen i forbindelse med valget i USA. Det er grunn til å tro at dette har bidratt til å radikalisere mange «vanlige» mennesker. Da Trump og flere av hans tilhengere ble blokkert, falt mengden usanne påstander i sosiale medier med 73%.
Facebook, Twitter og andre plattformer har gitt politikere en plattform hvor de har kunnet spre usanne påstander som har bidratt til å undergrave tilliten til viktige samfunnsfunksjoner, som valgprosessene, media og justismyndighetene. Plattformene har begrunnet sin unnfallenhet med at det er viktig at befolkningen får høre hva politikerne sier, så de kan gjøre seg opp sin egen mening.
Konsekvensen så vi da kongressbygningen i Washington D.C. ble angrepet 6. januar, og fem mennesker mistet livet.
Etter angrepet har det vist seg at deler av planleggingen foregikk åpent på Facebook, Twitter, Parler og andre sosiale medier. Det ble ikke fanget opp av plattformene, og det ble ikke fanget opp av myndighetene. Det er skremmende.
At så mange sviktet før 6. januar er ikke et argument for å senke terskelen for hva som er akseptable ytringer. Ytringsfriheten står sterkt, både i Norge og i USA, men den er ikke hellig. Ingen har rett til å true eller oppfordre til vold mot andre.
Vi ser de samme tendensene her i Norge. Kaveh Rashidi er en fastlege som driver folkeopplysning gjennom sosiale medier. Etter å ha delt informasjon om koronavaksinen ble han truet og trakassert av vaksinemotstandere.
En av meldingene var «Løgner og manipulator, de betaler deg for vaksinene. Du er korrupt. Skam deg. Gud kommer til å ta seg av deg, og jeg kommer i begravelsen din.»
Ytringsfriheten er ikke en rett til å true, trakassere og oppfordre til vold. Tvert imot. De som forsøker å true andre til taushet motarbeider ytringsfriheten. Det kan vi ikke akseptere.
Løsningen på problemene med økt radikalisering er ikke å senke terskelen for hva som er akseptable ytringer. Løsningen er å fortsette å kjempe mot trollene. Følge etter dem inn i de mørke krokene. Sette søkelys på de mørke samtalene deres.
Hvis vi lar de som sprer frykt vinne, så taper ytringsfriheten.
