Slik skal kommunikasjonsforeningen feire 75 årsjubileet
Kommunikasjonsforeningen fyller 75 år i år. Lover å markere jubileet gjennom hele året.
Publisert
Man regner at starten for den norske PR-bransjen var da andre verdenskrig sluttet.
Det er flere ildsjeler som har mye av æren for at bransjen vokste fram i Norge, men en svært viktig hendelse var i 1949 da Det Norske Public Relations forening ble stiftet.
Klubbens første formann var Hans Olav, leder for Utenriksdepartementets pressetjeneste.
Foreningen hadde kun ti medlemmer da den ble etablert.
20 år seinere har foreningen 140 medlemmer og oppretter lokallag i Bergen. I 1972 endrer foreningen navn til Norsk Public Relations forening.
Men Norsk Public Relations forening er ikke et godt tilbud til de offentlig ansatte og i 1975 oppretter man Forum for Offentlig Informasjon (FOI) da man mener man har et behov for faglig samling.
Noen år seinere, i 1982, slår Norsk Public Relations forening seg sammen med Norske Bedriftavisers Redaktørforening og blir til Norsk Forening for Informasjon og Samfunnskontakt, også kalt Informasjonsforeningen.
I 1999 skjer så det som etter hvert måtte skje, FOI og Informasjonsforeningen blir slått sammen.
Den nye foreningen får navnet Norsk Kommunikasjonsforening, men blir ofte kalt Kommunikasjonsforeningen.
Nå er endelig 2024 her og Kommunikasjonsforeningen fyller 75 år.
Det lover lederen, Anne-Lise Mørch von der Fehr at skal markeres.
Lover jubileumsstempel
– Vi skal markere det gjennom hele året, lover hun.
Men det blir ikke noe ekstraordinært.
– Vi skal sette et jubileumsstempel på de arrangementene vi normalt har, forteller hun.
Det gjelder både det som skjer i Oslo, men og på de lokale arrangementene.
I løpet av ett år har Kommunikasjonsforeningen en rekke arrangement som faglige samlinger, kurs, podkaster og faglig frokost.
På kommunikasjonsdagen i april er planen å ha et skikkelig jubileumsstempel på både innhold og hvem de inviterer opp på scenen.
Målet med jubileumsåret er å vise fram fagets verdi. Det er en tematikk von der Fehr brenner for.
Hun peker på at faget opplever kritikk fra flere hold, blant annet Trygve Slagsvold Vedum sin velkjente kritikk om kutt i bruk av byrå, men og fra lokalpolitikere i Oslo.
Må bygge kunnskap
– Jeg er opptatt av at faget vårt bidrar til en verdi for virksomhetene og samfunnet vårt som vi må få vist fram på en god måte, så folk skjønner hva vi faktisk jobber med, sier hun.
– Er det ikke litt ironisk at kommunikasjonsfolk har et dårlig rykte?
– Jo, det er det. men vi vet jo ikke hva slags rykte de har, for å være ærlig. Så det er også noe vi ser på. Det er den samme ironien som har slått meg nå når NRK har stått i utfordringer, at mediene som lever av andres kommunikasjon selv sliter med egen kommunikasjon når de er i krise, sier hun.
Selv etter 75 år som organisasjon går hun ikke med på at Kommunikasjonsforeningen er pensjonister nå og sier at de opplever stor aktivitet ute i lokallagene sine etter en periode preget av koronapandemien.
Det har igjen ført til medlemsvekst. Nøyaktig hvor mange medlemmer de er nå vil hun ikke ut med, men sier de har godt over 4000 medlemmer.
Hun er fornøyd med det, men mener potensialet er større.
Flest i det offentlige
– Vi skulle definitivt gjerne hatt flere medlemmer. Vi vet ikke hvor mange det er som jobber med kommunikasjon i Norge, men jeg tror potensialet er ganske mye større, sier hun.
De har flest medlemmer i offentlig sektor, gjerne kvinner med god utdannelse og en lang karriere bak seg.
Nå skal de bygge kjennskap til foreningen ved å gå ut og snakke mer om faget og si ja til flere samarbeid.
– Jeg tror Kommunikasjonsforeningen har vært for dårlige til å markedsføre seg selv de siste årene, man har ikke tenkt så kommersielt, peker hun på.
