Ole Christian Apeland: –Kjønnsfordelingen i kommunikasjonsfaget er ikke bra
Kommunikasjonsbransjen bekymrer seg for skeiv kjønnsfordeling i bransjen.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Som KOM24 kunne skrive om i forrige uke er hele syv av ti kommunikasjonsstudenter høsten 2022 kvinner, tendensen er som i høyere utdanning ellers og har vært stigende i faget. Mens det i 2019 var 67 prosent kvinner på kommunikasjonsstudiene, hadde denne andelen steget til 70 prosent i år.
Ole Christian Apeland i Apeland mener skeivfordelingen i yrket ikke er bra.
– Ønsker ikke mer skeivhet
– Kjønnsfordelingen innen faget er ikke bra. Jeg får mange flere søknader fra kvinner enn fra menn. I dag er vi 16 kvinner og 11 menn i Apeland, og jeg ønsker ikke at det skal bli mye skjevere enn det, sier Apeland til KOM24.
Han peker på at mangfold er mer enn kjønn og at de er opptatt av å ha et aldersmangfold i byrået.
– Det tror jeg er viktig, både for trivsel og kvalitet. Men det aller viktigste for oss er jo selvsagt kompetanse. Vi kan ikke ansette noen som ikke er gode nok, bare på grunn av kjønn eller alder, sier han.
Tall fra kommunikasjonsforeningen viser at 68 prosent av deres medlemmer er kvinner. Apeland sier han ikke har noen god løsning på kjønnsproblemet i faget.
– Dette er et problem utdanningsmyndighetene og politikerne bør prioritere høyt. Det jeg kan gjøre, er å oppfordre unge gutter og menn til å søke mot bransjen, og særlig til byrå, sier han.
– Ikke så spennende og nyttig
Martin Apenes i WergelandApenes mener at det er en fare for at mange miljøer blir for homogene når det gjelder alder, utdannelse, etnisitet, bosted, arbeidserfaring, personlighet og selvsagt kjønn.
– Det er mange ambisiøse og dyktige kvinner som vil opp og frem i bransjen - enten i byrå eller i offentlig og private virksomheter, så det er nok en fare for at menn må kjempe enda litt hardere fremover, sier han til KOM24.
Han sier han har et inntrykk av at det blir mye kloning når man rekrutterer nye folk.
– Det blir koselig, men ikke så spennende og nyttig, mener han.
Derfor mener han at de som rekrutterer må nok i enda større grad enn nå søke etter nye ansatte som supplerer og kompletterer eksisterende arbeidsmiljø
Som hos Apeland er det flest kvinner hos WergelandApenes, begge plasser har 60 prosent kvinner. I TRY Råd er andelen kvinner rundt 68 prosent. Men byråsjef Sindre Beyer sier han ikke er urolig over utviklingen.
– For oss er det er poeng å rekruttere bredt, så vi rekrutterer like gjerne økonomer, jurister, statsvitere og journalister og andre bakgrunner like mye som dem som har tatt en spesiell kommunikasjonsutdanning. Det viktigste for oss er å få tak i flinke folk som er flinke til å jobbe sammen med andre flinke folk, mener han.
Beyer peker på at mye kommer an på hva som skjer i ansettelsesprosessene i byråene.
– Her har vi blitt mye bedre de siste årene og har kommer mye lengre når det gjelder kjønnsfordeling blant ansatte og som ledere av forretningsområder, sier han og peker på at TRY Råd er de fleste med lederoppgaver kvinner, og det har vært helt bevisst.
– Kan bli en utfordring
– Vi var bevisst på at vi ønsket mangfold i ledelsen i byrået og derfor vært bevisst på dette i rekrutteringen til lederstillinger. Vi tror at det også bidrar til mer mangfold generelt, sier han.
Bente Kvam Kristoffersen i Trigger mener at det har vært en skeivbalanse i bransjen lenge og at dette er noe de merker når de skal rekruttere selv.
– Mangfold sikrer flere perspektiver så det at kvinneandelen er så høy kan bli en utfordring på sikt, mener hun.
I byrået hennes er de rundt 60 prosent kvinner.
Kristoffersen mener at bransjen bør åpne enda mer opp, og vise bredden av fagligheten de har å by på samt karrieremulighetene både i byrå og om man ønsker å jobbe på kundesiden, starte for seg selv eller andre spennende muligheter.
– Bransjen kan oppleves som litt hemmelig og lukket tror jeg, så ved å åpne enda mer opp vil vi kunne tiltrekke oss flere talenter.
