Ny undersøkelse: – Det er en katastrofe om kommunikasjonsfolk i offentlig sektor tror at mange av målgruppene er like seg selv
Norske kommunikasjonsfolk er mellom 40 og 50 år, høyt utdannet og stemmer trolig Venstre, SV eller MDG oftere enn vanlige folk.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Det kommer fram i en fersk undersøkelse blant norske kommunikasjonsfolk.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom Kommunikasjonsforeningen og Høyskolen Kristiania og det er Kommunikasjonsforeningens medlemmer som er blitt spurt ut.
Rundt 700 norske kommunikatører har svart.
– Overrepresentert på venstresiden
Men hvem er norske kommunikasjonsfolk? Denne undersøkelsen viser at den største aldersgruppen er de mellom 40 og 50 år.
Men de er og høyt utdannet. Fire av fem har master- eller bachelorgrad. Til sammenligning er det i befolkningen generelt bare rundt en tredjedel som har bachelor eller master, ifølge SSB.
Mønsteret er ganske klart at kommunikatørene er overrepresentert blant partiene på venstresiden og underrepresentert blant partiene på høyresiden.
Dette er trolig en effekt av det høye utdanningsnivået til gruppen.
Det er Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania som står bak undersøkelsen. Han sier det er flere av funnene som er som forventet i undersøkelsen. Blant annet hva de stemmer.
Kommunikatører er klart overrepresentert hos klassiske høyutdanningspartier som Venstre, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet de grønne (MDG), mens de er underrepresentert blant lavutdanningspartier som Senterpartiet (SP) og Fremskrittspartiet (FrP).
– Betyr det at de er ute av takt med resten av samfunnet?
– Nei. Men det betyr jo at det er veldig viktig at kommunikasjonsfolk er klar over sine egne blindsoner, siden jobben er å forstå alle tenkelige målgrupper, sier han.
– Essensielt
Raknes mener dette er et argument for at innsiktsarbeidet er mye viktigere enn man tenker.
– Evnene til å sette seg inn og forstå virkeligheten fra andre gruppers perspektiv er essensielt, sier han.
Særlig er dette viktig for de som jobber i det offentlige. For som Raknes peker på:
– Det er en katastrofe om kommunikasjonsfolk i offentlig sektor tror at mange av målgruppene er like seg selv, sier han.
De som har svart på undersøkelsen mener at den viktigste kompetansen norske kommunikatører skal ha er strategisk kommunikasjonsplanlegging, digitale medier, mediekontakt og mediehåndtering, rådgivning, innholdsproduksjon og klarspråk.
Effektmåling, politisk påvirkning samt ledelse og økonomi blir ikke sett på som så viktig av de som har svart på undersøkelsen.
Den samme gjengen mener også at om fem år må man kunne mer om sosiale medier. De tror også at ledere i større grad vil forstå behovet for godt kommunikasjonsarbeid. Samarbeidet med andre faggrupper mener de vil øke betydelig.
Raknes sier at kravene til kommunikasjonsfolk er skyhøye, i den forstand at det er forventet at de skal beherske mange fagfelt simultant.
– De er gode på krise og beredskap, men og på internkommunikasjon, sosiale medier, de skal være flinke på mediehåndtering, lobbyisme og samfunnspåvirkning, peker han på.
– Sterkt behov for å oppdatere seg
Som en konsekvens av det er etterspørselen etter kurs og videreutdanning blant kommunikasjonsfolk stor.
– De lever midt i store trendskifter knyttet til ny teknologi og forretningsmodeller og føler et sterkt behov selv for å oppdatere seg, sier han.
Undersøkelsen viser at bare halvparten av norske kommunikasjonsfolk føler at de blir involvert fra start i beslutningsprosesser, mens litt over 10 prosent mener at de ikke blir involvert eller sjelden involvert i beslutningsprosesser.
Men selv om bare halvparten føler de blir involvert fra start og de gjerne først blir koblet på når ting skal kommuniseres ut, svarer likevel hele 67 prosent at ledelsen i stor grad eller svært stor grad følger anbefalingene fra kommunikasjonsenheten.
Undersøkelsen viser og at over 73 prosent mener at kommunikasjonsarbeidet er koblet til virksomhetens strategiske mål, mens bare 59 prosent opplever at man klarer å fylle kommunikasjonsmålene til virksomheten, kommer det fram i undersøkelsen.
