MENINGER:
Hvorfor er det fortsatt slik at kreative yrker undergraves?
«Hva betyr det egentlig å kunne å jobbe med noe du er lidenskapelig opptatt av? Alt, skulle det vise seg i mitt tilfelle», skriver Kristine Hagerup Thorstensen.
«Du kan jo bli sykepleier. Eller hva med grunnskolelærer?» Mamma sine ord var sikkert godt ment, men for 18-åringen som satt i motsatt ende av sofaen, ville et slikt karrierevalg knust en av de største drømmene hun hadde.
Ikke et vondt ord om sykepleiere – det er sannsynligvis et av de beste og viktigste yrkene vi har. Men ikke alle kan behandle sykdom, administrere medikamenter og gi omsorg til syke mennesker.
Det krever blant annet at du er snarrådig, ansvarsfull og har evnen til å kunne ta ledelsen i kritiske situasjoner. Dette er egenskaper jeg beundrer hos andre – men det er ikke her mine egne styrker ligger.
Ikke «viktig» nok
Min drøm har alltid vært å skrive – og aller helst leve av tekstene jeg produserer. Derfor var gleden stor da jeg fikk muligheten til å gjøre nettopp dét, først som journalist og deretter som tekstforfatter i kommunikasjonsbransjen.
Men det er ikke til å stikke under en stol at det har kostet. Særlig dyrt har kommentarer og innstillingen til de rundt meg vært. «Du kan jo ikke leve av å skrive», «det kan du vel gjøre på fritiden?» eller «du må jo ta en fornuftig utdannelse, slik at du har noe å falle tilbake på den dagen du skal ha en ordentlig jobb».
Hvorfor er det slik at kreative yrker undergraves eller tilsidesettes som ikke «viktige» nok?
Da utdanningsinstitusjonen VID sin kampanje tidligere i år formidlet følgende: «Hadde vi utdannet grafiske designere ville vi klart å midtstille denne logoen», etterfulgt av «I stedet utdanner vi til jobber som setter mennesker i sentrum», skapte det reaksjoner.
Eksempler som dette bidrar ikke bare til å undergrave en hel bransje, men også verdifulle fagområder det er et reellt behov for, både nå og i fremtiden.
Det kan godt tenkes at kampanjen bidrar til at flere søker seg inn på sykepleie, men det bidrar neppe til å få bukt med fordommene rundt kreative yrker.
Jeg påstår ikke at designeren er viktigere enn sykepleieren, men er det nødvendig og hensiktsmessig å sammenligne to vidt forskjellige yrkesgrupper på den måten?
Skaperglede og tankekraft
I et moderne samfunn kommer vi alltid til å ha behov for kreativ tankekraft. Arbeidsmarkedet er i konstant endring og etterspørselen etter mennesker som tenker nytt og annerledes er så absolutt til stede.
Faktisk tror jeg at kreativitet vil spille en svært viktig rolle fremover, særlig når vi skal utforske nye næringer og verdikjeder for fremtiden.
I tillegg har vi det menneskelige aspektet. For hva betyr det egentlig å kunne å jobbe med noe du er lidenskapelig opptatt av? Alt, skulle det vise seg i mitt tilfelle.
En annen karrierevei hadde nok også gitt meg økonomisk trygghet og følelsen av å være nyttig, men det ville neppe ført til en arbeidshverdag med dybde, mening og tilfredsstillelse.
Nå som Samordna Opptak har åpnet årets opptak til universiteter, høyskoler og fagskoler, har søkerne aldri hatt så mange studier å velge mellom som akkurat nå.
En slik bredde av valgmuligheter gjenspeiler også håpet jeg har for fremtidens arbeidstakere: et samfunn hvor vi har rom og respekt for ulike kompetanseområder, egenskaper og ferdigheter.
Og skulle det være noen tvil: Norge har så avgjort behov for flere helsearbeidere og lærere – men vi trenger også de kreative hodene med gode ideer og skaperglede.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
