Av 198 søknader ble flere av dem lagt til side: – De var helt uaktuelle
Kjetil Hillestad i Miljødirektoratet ble forbauset over antallet søkere til et vikariat i kommunikasjonsavdelingen. Men mange av søkerne hadde brukt samme triks.
Publisert
(Helsfyr, Oslo): Kommunikasjonsdirektøren i Miljødirektoratet, Kjetil Hillestad, ble forbauset da han så at søknadene rant inn til et vikariat i avdelingen.
Vanligvis får de inn rett over 100 søkere til faste jobber. Nå var det like under 200 som ville bli kommunikasjonsrådgiver i direktoratet, i en midlertidig stilling.
– Det er et begrenset vikariat, rett og slett, som varer til januar neste år. Så dette var veldig overraskende. Det er nok det meste jeg har sett her, sier Hillestad til KOM24.
Flere kvalifiserte
De hadde forventet å få inn mellom 50 og 60 søknader. Fristen var på tre uker, men de skjønte raskt at to hadde vært nok.
– Det som også var spesielt, var at det var veldig mange gode og kvalifiserte søkere. Ofte er det mange som ikke er aktuelle.
Flere hadde også faste kommunikasjonsjobber som de søkte seg vekk fra, ifølge Hillestad.
– Det virket som at vi var veldig attraktive blant folk som bryr seg om klima og miljø, men som ikke får jobbe med det i det daglige. Folk vil jobbe med det de brenner for, selv om de har gode og faste jobber andre steder, sier han.
30 år gamle Eirik Aarseth fra Ørsta var den som fikk jobben.
KI-søknader
Men ikke alt som kom inn var like bra, forteller kommunikasjonsdirektøren. Underveis i behandlingen av søknadene, så de at flere av dem var ganske like i form og innhold.
– De startet veldig likt, og det syntes vi var rart. Så vi la inn stillingsannonsen vår i Copilot, og ba den om å lage en søknad. Da skjønte vi hvorfor de lignet.
– Det var ganske mange, og de la vi til side. De var helt uaktuelle, sier Hillestad.
Han er opptatt av at kunstig intelligens skal brukes som et verktøy ved siden av jobben. Kunnskap på feltet er viktig når man jobber med kommunikasjon i Miljødirektoratet.
– Man bør ha kompetanse på det. KI er god å ha til hjelp for kommunikatører, selv om tenkningen må gjøres av folk.
Må kunne mye
Hillestad har jobbet med kommunikasjon i offentlig sektor i flere år.
Før han kom til Miljødirektoratet i 2019, hadde han samme rolle i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i seks år. Før det igjen var han kommunikasjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i over fem år.
Med årene har oppgavene til kommunikatører blitt flere og mer omfattende, mener han.
– Man må beherske bredden. Det holder ikke å bare kunne pressehåndtering eller å jobbe på nett. Man må forstå hvordan sosiale medier, tradisjonelle medier og nett fungerer sammen. Og ting endrer seg raskt. Bare det å jobbe med nettsidene våre er annerledes nå enn det var for et års tid siden.
Det er også viktig å forstå de ulike delene av virksomheten man jobber for, ifølge Hillestad.
– Man må skjønne forvaltningen og hva som er viktig for fagfolkene. Rett og slett være godt kobla på de ulike delene av direktoratet.
Rolleforståelse er også en essensiell del av det å jobbe med kommunikasjon i direktoratet, legger Hillestad til.
– Det å jobbe i et direktorat krever at du er faglig dyktig og grundig. Vi er ikke primært ute etter oppslag, og man kan ikke komme inn her og tenke at man skal redde miljøet. Vi pleier å si at man må ha litt byråkratisk utholdenhet for å trives.
– Noen tar det veldig fort, andre bruker et halvt år. Noen tar det aldri, og de jobber ikke her lenger, sier Hillestad.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
