Mener lobbyistene begynner for sent med å påvirke budsjettet
Maria Østerhus Lobo og Daniel Torkildsen Lea i Zynk tror mange kan være tidligere ute med å jobbe for å få mer ut av statsbudsjettet.
Publisert
– Budsjettkonferansen nå i mars er en påminnelse om at budsjettet for 2025 er i ferd med å ta form. De som ønsker å påvirke neste års statsbudsjett bør være tidlig ute, og starte omtrent samtidig som politikerne har rukket å vedta det forrige budsjettet.
Det sier Daniel Torkildsen Lea, partner og rådgiver i Zynk, til KOM24.
Denne uken har regjeringen budsjettkonferanse. Konferansen legger grunnlaget for de ulike departementenes videre arbeid med å utforme deres forslag til statsbudsjettet.
Tidlig ute
Hvordan budsjettet til slutt blir, har stor betydning for flere aktører. Lobbyisme er ett av virkemidlene mange tar i bruk for å forsøke å påvirke beslutningene som blir tatt på Stortinget og i regjering.
Sammen med sin Zynk-kollega, Maria Østerhus Lobo, er Lea tydelig på at flere av disse aktørene bør være enda raskere på labben.
– De aller flinkeste lobbyistene har jobbet hardt for at deres innspill er med i programmene til partiene og senere i regjeringsplattformen. Og de spiller inn sine forslag i god tid før budsjettkonferanser. Men mange aktører kjenner ikke sin besøkelsestid før de ser at budsjettet skal legges frem i oktober, sier Lea.
Fram til september i fjor var han kommunikasjonssjef i Høyre, og har sett prosessen fra begge sider.
– Denne uka diskuteres budsjettet for 2025. Like viktig er programprosessene som pågår i partiene, som vil påvirke hvordan Norge skal se ut i 2026, 2027, 2028 og 2029. Så man skal helst være tidlig inne, sier han.
Flere verktøy
Maria Østerhus Lobo er seniorrådgiver i Zynk, og har tidligere jobbet som kommunikasjonssjef og leder for politikk og kommunikasjon i Hovedorganisasjonen Virke.
– Noen får øynene opp for statsbudsjettet når det først legges fram. Da har du en svært intensiv periode på Stortinget med begrensede muligheter for å få gjennomslag for dine saker, med mindre de sammenfaller med for eksempel SVs interesser, sier Lobo.
Noen trenger også mer kunnskap om hvordan man kan bruke pressen som verktøy for å løfte viktigheten av en sak, mener hun. I tillegg er det viktig å ha oversikt over hvilke partier som bryr seg om dine saker.
– Man må gjøre en god analyse av det politiske landskapet. Hvis din sak er viktig for et bestemt parti, bør man forsøke å jobbe med det partiet.
Lea er enig, og kommer med et eksempel:
– I politikken tenker man ofte; «blir det velgere av dette?». Derfor må man alltid tenke på hva et parti får ut av å fronte dine saker. Skal man for eksempel snakke med SV, vil de være mer lydhøre for argumentasjon som handler om å kutte utslipp eller bekjempe økte økonomiske forskjeller, sier han.
Relasjoner
Som byrå har Zynk selv kunder som jobber for å påvirke politiske prosesser. De to rådgiverne pleier å være nøye på at kundene selv helst må sørge for kontakten med politikerne.
– Gode lobbyister bygger relasjoner. Da er man påskrudd når man ønsker seg noe spesielt, men også når det ikke er noe spesielt på agendaen. Hvis du er et kjent navn, leser politikerne e-posten din, sier Lobo.
Et godt nettverk gjør også at det blir enklere å holde seg oppdatert på det som skjer i politikken. Lea mener at også dette kan gjøre at man slipper en forhastet prosess når budsjettvedtaket nærmer seg.
– De som ligger dårligst an, er de som ringer oss i oktober fordi det plutselig har dukket opp noe i budsjettet som de er misfornøyde med. Det kan være mulig å redde stumpene da, men det er overhodet ikke sikkert, sier han.
