MENINGER:
Næringslivsledere er for passive
«Dynamikken mellom næringslivet og politikken er i endring. Selskapene må finne sin plass», skriver Olav Vaksvik Hansen.
I november, 2022 gjennomførte NHO, Virke, Finans Norge og Rederiforbundet en undersøkelse blant sine medlemmer.
Resultatet er oppsiktsvekkende; hele 80 prosent av medlemmene mener at regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov. Ser vi på dagens målinger er det lite som tyder på at bildet har bedret seg.
Samspillet mellom næringslivet og staten er av svært stor betydning når det kommer til innovasjon og verdiskapning.
Staten legger i hovedsak både retningslinjene og spillereglene næringslivet må forholde seg til. Dette temaet var nok en gang oppe på årskonferansen til NHO tidligere i år.
Dagens premisser virker allikevel ikke å være tilfredsstillende for næringen.
Dersom næringslivet ønsker å påvirke myndighetene til å endre kurs, må de spille en større rolle og aktivt bidra til endring. Med behov for rettferdige og forutsigbare rammevilkår er det definitivt store gevinster å hente.
Det er mulig at næringslivet gjennom medlemskap i interesseorganisasjoner vil mene at de allerede benytter de talerørene de har.
Organisasjoner har imidlertid mange hensyn å ivareta. Hvilke verktøy har næringslivsledere til rådighet hvis de vil bidra aktivt i utformingen av fremtidens politikk?
Politisk bevisste ledere vinner
I tiden fremover er de politiske partiene opptatt med å forme sine partiprogrammer som skal danne grunnlaget for valgkampen i 2025. Dette er en viktig fase hvor interessenter har mulighet til å påvirke partienes fremtidige politikk.
Næringslivet står derfor ovenfor en unik mulighet til å fremme sine synspunkter. Med misnøyen vi ser er det legitimt spørre seg om næringslivet virkelig har benyttet seg av påvirkningsmulighetene i stor nok grad tidligere.
Når partiprogrammene er utarbeidet er kortene delt ut. Det er derfor avgjørende at politisk bevisste ledere benytter muligheten og spiller inn synspunkter før programarbeidet er fullført.
Når valgresultatene er klare og regjeringsforhandlingene begynner, er kabalen allerede lagt.
Under forhandlingene vil partiene kjempe for kjernesaker fra eget program og det er mange hensyn som vurderes opp mot hverandre.
Derfor er innspillene i programprosessen utrolig viktige, fordi alle sakene som er spilt inn vil være en del av verktøykassen under valgkampen og i forhandlingene.
Regjeringsskifte?
Dagens regjeringspartier gjør det svakt på målingene og det ville vært overraskende om de igjen fikk tillit i 2025.
Hvem som inntar regjeringskontorene etter valget kan bli avgjørende for næringslivet, men det finnes muligheter for å spre risikoen.
Flere mulige konstellasjoner åpner seg inn mot 2025.
Høyre har tradisjonelt sett tatt rollen som det samlende partiet på borgerlig side.
Frp på sin side vil hovedsakelig ønske å kun samarbeide med Høyre. Venstre vil ha tilsvarende reservasjoner mot et samarbeid med Frp. En betydelig usikkerhetsfaktor for en samlet borgerlig regjering er KrFs evne til å krysse sperregrensen.
Samtidig kan det se ut som en borgerlig flertallsregjering ikke vil være avhengig av KrF. Vi kan også se for oss en mindretallsregjering. Dette ville sannsynligvis være ideelt for både FrP og Venstre, da de kan kjempe sine kamper åpent i Stortinget i stedet for i lukkede forhandlinger internt i regjeringen.
Sperregrensen kan også bli en viktig faktor på rødgrønn side der MDG er på vippen.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet sliter, samtidig som SV og Rødt kan briske seg med solide målinger. Det ville vært svært overraskende å se dagens regjering gå seirende ut av neste års valg, men vi skal likevel ikke undervurdere er de rødgrønnes evne til å samle seg til det som kan bli en bred flertallsregjering i 2025.
Under valget i 2017 så vi en lignende situasjon.
Den borgerlige regjeringen var dømt nedenom og hjem – men vant allikevel fram, da med en ny konstellasjon.
Det er på ingen måte utenkelig at vi nå kan få en rødgrønn reprise, men at dagens regjeringskonstellasjon med kun Ap og Sp vil bestå, er særdeles usannsynlig.
Treff bredt og start nå
Valgresultatet vil være styrende for hvilke konstellasjoner som kan bli aktuelle, men dersom næringslivet ønsker et ord med i laget må de sette inn støtet allerede nå.
Om det blir en borgerlig eller rødgrønn regjering er høyst usikkert, og det kan bli jevnere enn mange tror.
Dersom aktørene i næringslivet ønsker forutsigbarhet, bedre rammebetingelser og stabilitet fordrer dette et bredt politisk engasjement. En diversifisering av engasjementet inn mot de politiske partiene vil også bidra til å skape forståelse og kunnskap rundt dagsaktuelle problemstillinger og behov.
Det er liten tvil om at det her er mye å hente, men næringslivet er nødt til å forstå verdien av en mer aktiv tilnærming og faktisk benytte de mulighetene som allerede ligger der.
En politisk bevisst ledelse skaper konkurransefordeler i forretningsstrategien – men det krever målrettet og umiddelbar handling.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
