Jeg blir litt provosert av disse 8 minuttene

Jeg blir litt provosert av disse 8 minuttene 📞⏲️

Kanskje det bare er meg, men hvert år når temaet for Verdensdagen for psykisk helse avsløres, vrenger det seg litt inni meg. Jeg skjønner at intensjonen er god. Jeg vet at det er viktig å både bli sett og hørt. Men hele opplegget føles rett og slett for enkelt.

Misforstå meg rett: Jeg setter pris på at psykisk helse får oppmerksomhet, og at det blir pratet om. Men å gi noen 8 minutter med omsorg er ikke en erstatning for nødvendig profesjonell hjelp og strukturelle endringer.

Vil nå ut til unge med psykiske utfordringer

Folk som sliter psykisk trenger mer enn korte øyeblikk av omsorg. De trenger tidlig oppdagelse. Kvalifisert behandling. Langvarig oppfølging. De trenger mindre stigmatisering, kortere ventetider og flere ressurser. De trenger forebygging og skikkelige tilbud. De trenger bedre omgivelser som gir dem bedre betingelser for å mestre hverdagen.

Jeg er så lei av å høre om venner som får avslag på utredning fordi de er for «velfungerende»– at man ikke er «syk nok». Jeg hører om arbeidsplasser som ikke tilrettelegger, om mangelen på tilbud, og om tilbud som blir lagt ned på grunn av ressursmangel. Mange tør heller ikke å være åpne om diagnosen sin fordi de er redde for å bli misforstått.

Dårlig psykisk helse påvirker så mange aspekter av livene våre, på så mange ulike arenaer. Det går ut over helse, skole, jobb, familie, relasjoner og økonomi. Det er et komplekst problem, og det handler ikke bare om behandling og terapi. Det handler om hvordan vi bygger et samfunn som støtter psykisk helse på alle disse områdene. 

Fordi, how am I supposed to live, laugh, love under these conditions?

Psykisk helse er politikk.

———————————————-

Innlegget ble først publisert på Kriegs LinkedIn-profil og er republisert i KOM24 etter avtale.

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Slik påvirker helseinfluensere folkehelsa