Slik påvirker helseinfluensere folkehelsa

(Arendal): Leger, psykologer og helsesykepleiere bruker nå plattformer som Instagram, TikTok og Snapchat for å nå ut til et bredt publikum med helseinformasjon. 

– Helseinfluensere, både med og uten helsefaglig bakgrunn, er kommet for å bli, sa Linda Granlund, som er divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

Dette skaper imidlertid nye utfordringer.

Én risiko

Martin Engebretsen, professor i kommunikasjon ved Universitetet i Agder, påpeker at helsearbeidere på sosiale medier må balansere brukernes forventninger om åpenhet med helsebransjens krav til diskresjon og profesjonell distanse. 

– Det er én risiko for at sensitiv informasjon kan komme på avveie i en mediekultur preget av deling av personlige erfaringer, påpekte han.

Selv om helsepersonell på sosiale medier ikke formelt yter helsehjelp, har de fortsatt et ansvar for å beskytte menneskers helseopplysninger og ivareta deres trygghet.

Tre helse­influensere 

Engebretsen har forsket på helseinfluensere, og trakk fram viktige stemmer som bruker fagkunnskapen sin i sosiale medier.

Maria Abrahamsen var kommunepsykolog, men da pandemien kom, begynte hun å legge ut informasjon og råd omkring psykisk helse på TikTok og Instagram. I dag har hun sitt levebrød fra driften av eget firma. 

– Abrahamsen formidler helseinformasjon gjennom en kombinasjon av humor, nærhet og ungdommelig språk. Hun deler opp skjermen, bruker elementer som dans og miming, og skaper engasjement ved å relatere til ungdoms hverdag og følelser. Hun skaper en personlig og livsnær kontakt med sine følgere, noe som bidrar til å formidle viktig helseopplysning på en tilgjengelig måte. 

Vidar Kristiansen er også utdannet psykolog. Han jobber i full stilling innen rusomsorgen. Da han var i pappaperm høsten 2021, startet han Instagram-kontoen psykolog.pappa.  

– Kristiansen er kjent for sin nøkterne og ryddige tilnærming på Instagram. Han samarbeider med sin grafiker-samboer for å lage visuelt tydelige og strukturerte innlegg. Kristiansen bruker farger og grafikk for å gjøre informasjonen lett forståelig, og hans rolige og faktabaserte tilstedeværelse bygger tillit blant følgerne. Han fokuserer på å formidle helseinformasjon med høy faglig integritet og ro.

Wasim Zahid er utdannet lege, har doktorgrad i medisin og jobber i full stilling som kardiolog og overlege ved Drammen sykehus. I tillegg bruker han i snitt rundt to timer hver dag på å lage innhold til sosiale medier.

– Zahid bruker YouTube som sin hovedplattform, hvor han legger ut lange, grundige videoer flere ganger i uken. Han kommenterer ofte på dagsaktuelle helseemner og skaper relevans ved å knytte sine råd til pågående debatter og mediesaker. Zahid balanserer sin profesjonelle ekspertise med en personlig tilnærming, og tar ofte med følgerne inn i sitt eget hjem, noe som bygger en sterk relasjon til publikum.

Slik kom kommunikasjons- og markedsdirektøren i Stendi seg til Arendal

Konsekvenser for folkehelsen

Med fremveksten av helseinfluensere har Helsedirektoratet utarbeidet nasjonale faglige råd for bruk av sosiale medier. Disse rådene omfatter alt fra overholdelse av taushetsplikt og personvern, til melde- og varslingsplikt ved alvorlige hendelser. 

– Helseinflunsere påvirker folkehelsa, påpekte Granlund. 

På spørsmål om hvilke konsekvenser de har for folkehelsen, svarte hun:

– Jeg tror det kan ha positive konsekvenser. Folk får svar på det de lurer på, men samtidig er det en fare for at det kan skape frykt. Det er et eksperiment vi må følge nøye, men i utgangspunktet tenker jeg at det er positivt.

Engebretsen, som innrømmet begrenset innsikt i de mekanismene som kan forbedre folkehelsen, påpekte at bredere og enklere tilgang til informasjon i hovedsak må være positivt.

– Sosiale medier snur opp ned på samfunnet vårt. Nå kan hvem som helst, spesielt dyktige kommunikatører, nå ut til et stort publikum. Informasjonsmengden er langt større enn tidligere, og utfordringen ligger i at mye drukner i mengden av råd. Derfor er det viktig å gi veiledning som hjelper folk å skille mellom gode og dårlige råd.

Granlund pekte også på en særlig utfordring:

– En utfordring er spesielt gruppen som ikke er helsepersonell. Disse mer eller mindre selvutnevnte ekspertene gjør det vanskelig for folk flest å vite hvem de skal lytte til.

– Vi som kommunikatører har ødelagt bærekraftsbegrepet