SoMe-ekspert om Meta-studier: – Veldig spesielt
Studier fra innsiden av Meta gir et innblikk hos tech-giganten.
Publisert
Tech-selskapet Meta eier blant annet Facebook, Instagram og WhatsApp.
Nå har forskere fått adgang til innsiden av selskapet. Dette har resultert i tre ulike studier, som gir ulike svar.
– Dette er veldig spesielt, og denne typen forskning har manglet. At man ikke har hatt tilgang til data fra innsiden av tech-gigantene, har vært et problem for forskningen, sier Magnus Hoem Iversen til KOM24.
Gir unike svar
Iversen er ekspert på sosiale medier. Han er også politisk rådgiver for byrådslederen i Bergen.
Han omtalte forskningen i en kommentar i Morgenbladet 3. august, og mener den gir andre svar enn studier som foregår på utsiden av Meta.
– Forskning på utsiden blir begrenset, og man møter ofte en vegg når man søker svar på en rekke spørsmål. Samtidig skal ikke alle studier foregå på innsiden. En del av det foregår jo på Meta sine premisser.
Iversen trekker fram Cambridge Analytica-skandalen som et tilfelle der Meta (da Facebook) brant seg på å gi forskere slik tilgang.
– Saken hadde sin opprinnelse i et forskningssamarbeid, og vokste av ulike grunner etterhvert til en gigantisk skandale, de fikk tilgang til personopplysninger som de ikke skulle hatt. Derfor er det naturlig å tro at Meta har fulgt nøye med på de siste studiene.
Polarisering
Blant spørsmålene som studiene utforsker er politisk polarisering i USA, og hvordan sosiale medier påvirker denne utviklingen.
Studiene er publisert i tidsskriftene Science og Nature.
– En studie viser blant annet at den såkalte ekkokammer-effekten er reell. Vi plasserer oss selv i ekkokammer i sosiale medier fordi vi selv velger våre venner, ønsker å se mer av det vi selv er interessert i og mener. Flere har ment at dette er skadelig og skaper større motsetninger mellom folk.
– Men selv om effekten er reell, så har vi også mye tidligere forskning som kan nyansere bekymringene. Det er få mennesker som sitter inne i et rom og får alt fra kun én kilde. De fleste har en familie, jobb, venner og andre nyhetskilder der de opplever å bli utfordret politisk.
Mye å tjene
Meta har i stor grad omfavnet dette funnet, og var offensive med å vise til at deres sosiale plattformer ikke skaper polarisering.
– Meta blir beskyldt for mye, og har vært i omdømmekrise etter omdømmekrise. For eksempel da sjefen Mark Zuckerberg var i gjentatte høringer i den amerikanske kongressen om personvern.
Dette er også en del av årsaken til at de har tillatt forskning fra innsiden, mener Iversen.
– I utgangspunktet har Meta alt å tjene på å slippe disse forskerne inn. Dersom ingen fikk tilgang, ville det gitt mer spekulasjon fra utsiden rundt hva de driver med.
Amerikansk kontekst
Iversen understreker at funnene er gjort i USA, og at Norges situasjon er svært ulik.
– USA er et ekstremt land, og vi er ikke i nærheten av å være like polarisert her til lands.
Likevel er det mulig å trekke noe ut av studiene.
82 prosent av den voksne norske befolkningen har brukerkonto på Facebook, og 65 prosent har brukerkonto på Instagram, ifølge tall fra analyseselskapet Ipsos.
– Et poeng fra studiene er at problemet med et polarisert USA har vært der siden 60-tallet, og også før den tid. Derfor er det kanskje feil å skylde på sosiale medier, som ikke har eksistert særlig lenge.
– Samtidig er det liten tvil om at de fungerer som en gasspedal, og at de gir bensin på bålet. De har med andre ord ikke skapt problemene, men de driver dem på mange måter videre, sier Iversen.
