Mener bedrifter «bruker» praksisstudenter som billig arbeidskraft
Ifølge førstelektor Kristian Fuglseth ved Høgskulen i Volda stilles det for få krav til de som tar imot studenter i praksis. Han mener dette øker faren for at de ikke får den opplæringen de skal ha.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Kristian Fuglseth er førstelektor ved kommunikasjonsutdanningen ved Høgskulen i Volda. I bachelorgraden i PR, kommunikasjon og mediene får studentene tilbud om å dra ut i praksis i sitt sjette semester. Oppholdet varer i åtte til ti uker.
– Studentene kan komme med ønsker og forslag til hvor de ønsker å dra i praksis, men det er alltid høgskolen som gjør avtaler med det aktuelle stedet. For vår del har vi flere praksissteder enn vi har studenter, sier Fuglseth til KOM24.
Det er i alt 36 plasser på studiet. For at studentene skal få maksimalt ut av sitt praksisopphold, mener Fuglseth at det bør stilles krav til bedriftene som tar de inn.
– I tillegg til at de ønsker å være i et kvalifisert kommunikasjonsmiljø, vil studentene være i praksis i en organisasjon som har kapasitet til å ivareta dem. Når vi sender studenter, vet vi at de får nettopp dette. En rekke kvalifikasjoner må oppfylles, sier Fuglseth.
Redd for at det ikke stilles krav
Etter endt bachelorgrad skal studentene være selvstendige, kreative og kritiske kommunikasjonsarbeidere, heter det på Høgskulen i Volda sin hjemmeside.
Fuglseth er derimot bekymret for at mange ser på uferdige studenter som noe annet enn det de faktisk er.
– Praksis er blitt et populærbegrep. Jeg er redd for at en del bedrifter ser på studenter i praksis som gratis arbeidskraft. Men det er noe helt annet enn det å for eksempel være trainee. Disse er fortsatt amatører, og de er ikke ferdig utdannet.
Fuglseth mener frykten for å miste praksisplasser dersom en stiller krav ikke har rot i virkeligheten. Ifølge førstelektoren har de i Volda opplevd motsatt effekt.
– Vi har hatt den samme ordningen i 51 år, og vi stiller krav. Vi er motstandere av at en arbeider for mye med intervjuer og personlighetstester i forkant av et praksisopphold. Studentene våre kan være med på en samtale og skrive et motivasjonsbrev, men en må alltid huske på at de først og fremst har et pedagogisk behov
Lønn eller honorar?
For studenter i praksis er det normalt å motta 12 500 kroner i praksishonorar. Fuglseth har notert seg at flere utdanninger beskriver dette som «lønn».
– En kan ikke si at det er lønn. Da blir det jo sosial dumping. «Honorar» blir mer riktig i denne sammenhengen, og det er uansett erfaringen som studentene får som bør være i sentrum.
Opererer ikke med lønn
Ved Universitetet i Oslo får studentene verken lønn eller honorar når de er ute i praksis. Førstelektor Joakim Johansen Østby fremhever at praksisperioden ikke er obligatorisk, men at det er en del av et valgbart emne i studieløpet.
– Dette er et utdanningstilbud hvor studentene gjennomfører undervisningsopplegg, praksisperiode og eksamen, og får studiepoeng som uttelling, sier han.
Når det gjelder kravene de stiller til praksisplassene, svarer han følgende:
– Vi har typisk flere påmeldte arbeidsgivere enn tilgjengelige studenter hvert år. Vi krever at praksisplassene gir studentene faglig relevante arbeidsoppgaver og at de har en kontaktperson på arbeidsplassen som veileder dem gjennom hele perioden. Vi utfører også praksisbesøk på alle plassene for å snakke med både kontaktpersoner og studenter.
Studentene avtaler selv
Hos kommunikasjonsstudiet ved Høyskolen Kristiania, som er en privat utdanning, lar de studentene selv bli enig om betingelser for utbetaling med praksisstedene sine.
– For HK står praksisnær utdanning sterkt, og derfor har de aller fleste studieprogram hos oss praksismuligheter. Da praksis er en del av studiet, er det ingen krav at bedriftene utbetaler lønn, så vi bruker ikke dette begrepet. I avtalekontrakten står det at eventuell lønn er noe student og arbeidsgiver skal bli enige om, sier praksisrådgiver Eugenie Soelberg ved karrieresenteret på HK.
Om det å motta penger i praksis generelt, legger hun til at de synes dette er flott når det er rom for det, og at det er avtalefrihet mellom partene og studentene.
– Må sikre relevante oppgaver
Ved HK har de også noen konkrete krav til hva bedriftene skal tilby studenter i praksis. Ideelt sett skal teorien de lærer på skolen kunne sammenlignes med jobben de gjør under oppholdet.
– Studentene som går ut i praksis har som mål å se hvordan studiet faktisk fungerer ute i arbeidslivet. Med dette som bakteppe er det svært viktig at bedriftene vi samarbeider med sikrer relevante arbeidsoppgaver for studenten gjennom hele praksisperioden. Bedriften må være veletablert og ha et fagmiljø innenfor studentens studium. Vi krever at studentene får ta del i bedriftens goder under praksisperioden og at de blir inkludert i arbeidsmiljøet, slik at de føler seg som en del av arbeidsfellesskapet.
De krever også at bedriften stiller med den dedikert veileder med faglig kompetanse innenfor det gitte studiet.
– For å sikre at veilederne er godt informert om rollene sine inviterer vi ofte alle veilederne i bedriftene til kurs om nettopp dette. Vi legger vekt på at studentene skal få et godt faglig utbytte ved siden av arbeidslivserfaringen praksisperioden gir og forbereder dem derfor grundig før de skal ut i praksis.
