Norsk Journalistlag tar selvkritikk for kommunikasjonsstrategien – slik skal de bli bedre
Norsk Journalistlag (NJ) har evaluert egen kommunikasjonsstrategi. Espen Brynsrud i NJ vil ikke trille terning, men sier de er et stykke unna toppkarakter.
Publisert
Mellom 13. til 15. juni var det landsstyremøte for Norsk journalistlag (NJ). Noe av det som stod på dagsorden var evaluering og gjennomgang av fagorganisasjonens kommunikasjonsstrategi.
I et åpent dokument for årene 2021 til 2025 innrømmer NJ at deres kommunikasjonsstrategi har vært for dårlig i deres egne øyne.
– Hovedsakelig er det systematikk og en langsiktig plan vi har manglet mest, sier avdelingsleder for journalistikk og organisasjon i NJ, Espen Brynsrud, til KOM24.
Han legger til at NJs politiske ambisjoner vokser jevnlig og at de ønsker å være tydeligere påvirkere av saker som treffer norske journalister. For å oppnå det ser de at de trenger å bli flinkere i kommunikasjonsarbeidet.
– Kommunikasjon er en viktig komponent for å få gjennomslag.
Kan forbedres
Som de mest relevante poengene for dagens situasjon, trekker Brynsrud fram to ting hvor de ser et tydelig forbedringspotensial.
Det ene er at de må snakke bedre til både eksisterende og potensielle medlemmer.
– Vi er i vekst, og vi ønsker å fortsette den veksten. Da må vi bli flinkere til å ikke bare kommunisere på autopilot, og vi må snakke til flere målgrupper etter hvert.
Mediebildet er alltid i endring og Brynsrud mener NJs kommunikasjon må favne bredere enn den tidligere har gjort, etter hvert som redaksjonelle medarbeidere i nye fagområder innlemmes i det vi kategoriserer som mediebransjen.
– Vi må snakke til dem òg, og ikke fortsette sånn vi «alltid» har snakket til de tradisjonelle mediefagene. Det er en god del i denne bransjen som ikke har en tradisjonell journalistutdannelse og vi vet at ikke alle har de samme referanserammene.
Det andre området Brynsrud sier NJ kan bli bedre på er deres politiske engasjement, og at de der også kan utvide perspektivet.
– Det er mye politikk, lover og regler som treffer norske redaksjoner som ikke ligger under den tradisjonelle mediepolitikken kulturdepartementet har ansvar for.
Han nevner at mye politikk som eksempelvis ligger under justis-, finans- og arbeidslivsdepartementet er alle relevante for mediebransjen også.
– For eksempel debatten om hjemmekontor versus kontor treffer oss hardt. Arbeidstid er også noe som berører oss veldig, og da må vi være til stede på slike arenaer også.
«Jobben har aldri vært viktigere»
NJs dokument for kommunikasjonsstrategi åpner med teksten «jobben har aldri vært viktigere». Bakgrunnen for det er at NJ ser at ytringsfriheten og demokratiet er under press flere plasser, også i land som står oss nære.
– Det går feil vei i mange land rundt oss. For eksempel i USA har de utfordringer med «fake news», som er en trussel for fri presse.
Brynsrud føler dette treffer også i Norge, og drar fram alternative mediers fremgang som et eksempel, og at regjeringen har lagt fram et forslag for å lukke innsyn i interne dokumenter.
– Vi ser jo på mediepolitikk som demokratipolitikk. Vi er en del av et større bilder og vi må ta vårt ansvar. Dessverre ser vi eksempler på at vi beveger oss mot mer hemmelighold i Norge også.
– Hvilken karakter vil du gi kommunikasjonsarbeidet deres?
– Jeg tror ikke vi skal begynne å trille terninger her. Når det er sagt så har vi vel ikke toppkarakter, men jeg mener vi har bestått. Det er ingen skam i å innrømme at vi kan bli bedre.
