Politiske strateger om «Makta»: – Det klør i krisefingrene
«Makta» diskuteres i politiske kretser. Både Thomas Tangen (V) og Cato Husabø Fossen (H) synes det er helt greit at serien ikke handler om deres parti.
Publisert
Sist oppdatert
– Hvis den hadde handlet om landsmøtet på Røros i 1972, hvor partiet blir delt på bakgrunn av EF-spørsmålet, hadde det nok ikke vært like gøy for oss.
Det sier kommunikasjonssjef i Venstre, Thomas Tangen, til KOM24.
«Makta» handler om Arbeiderpartiet, og gir en satirisk fremstilling av maktkampen som foregikk mellom partitoppene på 1970- og 80-tallet.
– Vi snakker mye om den i partigruppa. Noen av oss er jo så gamle at vi kjenner igjen noen av karakterene, og at den for vår del handler serien om et parti som ikke alle heier på, sier Tangen.
Store forskjeller
Han var aktiv i Unge Venstre på 90-tallet, da det fremdeles fantes en Tostrupkjeller.
Hverdagen som politisk rådgiver og strateg har endret seg betraktelig siden da.
– Ting går raskere, og vi er mye proffere. Jeg tror rådgivere bidrar til at journalister lettere får tilgang til politikere. De hadde blitt frustrerte dersom de måtte vente på at for eksempel Ola Elvestuen skulle ringe tilbake etter møtene sine. Derfor er det fint å ha oss som kan mase på han, sier Tangen.
Noe av det han tar med seg når han ser «Makta», er den store forskjellen på apparatet rundt politikerne.
– Jeg har vært gjennom noen kriser, i jobber jeg hatt før jeg begynte i Venstre. Når jeg ser serien, kjenner jeg at det klør i «krisefingrene». De håndterer ikke akkurat ting slik vi ville gjort det.
Tangen snakker spesielt om scenen på toget, når tidligere finansminister Per Kleppe forsnakker seg til en journalist.
– Vi ville satt en krisestab med flere folk, og gjort alt vi kunne for å rette opp i situasjonen i løpet veldig kort tid. I serien beslutter de bare at det kan vente til dagen etter, i tillegg til at alle er fulle. Det er jo selvfølgelig satt på spissen, men viser også at man hadde bedre tid før, sier Tangen.
Mediehverdagen
Til tross for de kunstneriske frihetene serieskaperne har tatt seg, mener Tangen at serien gir et bilde av hvordan hverdagen er annerledes nå, både for kommunikatører og journalister
– I dag er det vanskelig når et budskap først er ute. Da får det egne bein å gå på i flere ulike kanaler. Du må raskt på banen med tydelige budskap for å rette opp inntrykket. Fordelen er at de fleste saker raskt blir overtatt av den neste saken. Folk glemmer det meste, fort. Journalistikken har også endret seg. Før var det en slags «regel» om at man ikke omtalte slike scener som de som utspilte seg på det toget. Det var for privat.
Dette har gjort politikerne mer årvåkne, mener han.
– Folk var nok mer naive før, og denne naiviteten er kanskje litt borte. Det er vanskeligere å få folk i politikken litt utpå som journalist.
Skandalene
Cato Husabø Fossen er tidligere statsminister Erna Solbergs nærmeste rådgiver. De siste månedene har jobben hans gått ut på å håndtere en av de verste Høyre-krisene i moderne tid.
– Jeg har fått det spørsmålet flere ganger nå. Blir det noen gang en serie i framtiden om det vi har stått i den siste tiden?, sier Fossen til KOM24.
Han tror det var lettere å ta hånd om store feilskjær i gamle dager.
– Det må ha vært enklere å ha kontroll på hvordan en sak ville bli framstilt, fordi mediemangfoldet var mye mindre. Det var papiraviser og Dagsrevyen. Det var også færre aktører du kunne og måtte påvirke, snakke med og krangle med i en krise.
Samtidig ser han poenget med at sosiale medier har gitt politikere mer regi på sitt eget budskap når det ikke alltid må gjennom en redaksjonell kvern.
– Men alt gikk likevel tregere før, rytmen var en annen og det tok trolig lengre tid før noe satte seg hos velgerne. I dagens medieverden får man se folks reaksjoner utspille seg umiddelbart.
Også Fossen understreker at «Makta» ikke bør ses på som en fortelling kun basert på fakta.
Gjennom serien kan man få inntrykk av at veldig mange viktige beslutninger blir tatt i sterk alkoholrus og på bakgrunn av at noen få utvalgte har snakket sammen.
– Særlig dette med at noen få utvalgte snakker sammen, bekrefter noen av de verste fordommene og mytene mot Ap. Men det er satt ekstremt på spissen, og hvis dette faktisk gir et godt innblikk i hvordan det var, er det jo et eneste stort «fuck you» til alle som tror ting var bedre før.
«Typene»
Nå blir Fossen kommunikasjonssjef i Høyre. Før han ble en del av partiet, jobbet han i flere år som journalist i NRK, TV 2 og VG.
Han tror dagens samspill mellom mediene og politikken fører til flere stive og kjedelige politikere.
– Rikspolitikken skal speile hele befolkningen, og da burde det ideelt sett vært rom for flere «typer». Det tror jeg kanskje vi hadde før. Nå finner vi gjerne disse primært på ytterpunktene i politikken, og ikke i Ap eller Høyre. Mímir Kristjánsson i Rødt er et eksempel. Det er fint når folk tør å være seg selv, på godt og vondt. Det er ikke bra om det blir for strømlinjeformet, og alle politikere skal passe inn i en boks og fylle gitte kriterier.
Norske politikere har en viss nærhet til journalister, som ikke finnes i alle andre land. Fossen tror det er nyttig.
– Jeg tror det er en stor styrke at en politiker kan stå på en pressekonferanse og få knallharde spørsmål, for så å ta en øl med journalistene etterpå. Både politikere og journalister trenger uformell kontakt med hverandre. Det gjør både politikken og den politiske journalistikken bedre, sier han.
