I starten av måneden vedtok et flertall på Stortinget bestående av Ap, Sp, SV og Rødt, et forbud mot å markedsføre usunne produkter rettet mot barn under 18 år.
Forbudet er gjeldende fra 1. januar 2024 og Norge er først i verden til å innføre et slikt forbud. Det gjør generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, svært glad.
– Det er det grunn til å være stolte av, sier Gerhardsen, til KOM24.
Og legger til at flere land har dette på agendaen.
– Storbritannia har vedtatt et forbud mot reklame for usunne varer rettet mot barn, men utsetter stadig innføringen. I Spania er det et lignende forslag foreløpig blokkert, mens Tyskland har begynt debatten. Dette gjør at Norge kommer til å være først i verden med å sette hensynet til barns helse først og forby markedsføring rettet mot barn. Igjen er det grunn til å «look to Norway»!
Begrense reklame-strømmen
Gerhardsen er glad for den økende forståelsen for at noe måtte gjøres med den store mengden reklame barn eksponeres for.
– Reisen har vært lang fra et lignende forslag havnet i skuffen til Helsedepartementet i 2012 og til nå. I tidligere debatter har bransjeaktører kommet både med skremsler mot og latterliggjøring av slike tiltak, mens de faglige helseargumentene har fått råde grunnen nå. Det har vært avgjørende, sier hun.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har jobbet hardt for å få på plass et slikt forbud, og jublet da det ble klart at det var flertall på Stortinget for å innføre et reklameforbud.
– Vi vet at det er en direkte sammenheng mellom mengden reklame barn ser for usunne varer og kaloriinntaket deres. Derfor betyr det mye å få begrenset strømmen av reklame for usunne varer rettet mot barn. Både WHO og FNs barnekonvensjon ber om at alle land får på plass en slik beskyttelse av barns helse.
– Hva innebærer usunne produkter?
– Nå er det vedtatt å få på plass et slikt forbud, men selve innretningen må det jobbes litt videre med. Her er det naturlig å se til andre land som har vedtatt lignende løsninger og se på hva de har valgt og å legge til grunn for eksempel klassifiseringssystemer fra WHO eller EU for hva som regnes som usunt.
Ingen perfekt løsning
Gerhardsen mener reklameforbudet vil redusere negativ påvirkning og press.
– Vi ser for eksempel kraften gjennom influensere på sosiale medier som gjør at 10-12-åringer er opptatt av å kjøpe Prime drikke til flere hundre kroner, eller stå i kø for å skaffe seg Oskars trippel Sjoko-bolle. Digital markedsføring virker kraftigere på barn enn på voksne. Her ser vi også at det ofte skjer på flater uten foreldrekontroll, som TikTok, så dette er det viktig å så stoppet.
Generalsekretæren er forberedt på at det kommer til å være en gråsone med forbudet.
– Det finnes ingen hundre prosent prefekt løsning. Noe vil være innenfor og noe vil være utenfor. Og noen vil garantert finne eksempler de synes er ulogiske eller urettferdige. Det må vi leve med.
Hun sier det handler om å beskytte barns helse og få på plass et forbud som kan gjøre en forskjell og dempe strømmen av reklame for usunn mat og drikke som barn møter i det daglige.
– Vi trenger et forbud som er kraftfullt nok til at det faktisk gir et bidrag til å beskytte barns helse. 1 av 5 barn i Norge har overvekt eller fedme, og globalt anslås det en økning på hundre prosent, om vi ikke gjør noe. Å begrense reklamen er noe av det viktigste vi kan bidra med, så jeg håper Stortinget holder trykket oppe i saken så regjeringen leverer på bestillingen om å være klare i løpet av året.
– Også håper vi at mange velger å være en del av løsningen, også før forbudet er på plass.
