Eva Sannum har flere kommunikasjonsfaglige råd å komme med rundt skandalene med Marius Høiby og kongehusets kommunikasjon rundt den.
Når man står i en krise, må man først og fremst ta kontroll over selve krisen, mener Eva Sannum.

Eva Sannum mener man som regel bør svare journalister. Men det finnes noen unntak

– Dette er det viktig å være bevisst på som intervjuobjekt.

Publisert

6. oktober var PR-rådgiver Eva Sannum gjest i Torbjørn Røe Isaksens podkast, «Stopp Verden».

Her diskuterte de blant annet at tidligere partileder i KrF, Olaug Bollestad, i september ble spurt av VG om mannen hennes hadde stått fram som homofil.

Ryktet dukket opp i forbindelse med Bollestads periode som sykmeldt etter anklager om dårlig lederskap.

– Hvis jeg hadde vært hennes rådgiver, ville jeg sagt at hun ikke skal svare på det, og kreve at temaet ikke blir med i saken. Når du får et spørsmål som du ikke synes er legitimt å stille, bør du holde kjeft og prøve å ikke svare på det, sa Eva Sannum i podkasten.

Unntak

Sannum er partner i byrået Sannum & Bergestuen. Som hovedregel ber de folk om å svare pressen.

– Vi mener så og si alltid at man bør stille seg til disposisjon for journalister og faktisk svare på spørsmål. Det signaliserer åpenhet og forståelse for medienes rolle i å avdekke og fortelle om ting som skjer. Og så er det ikke alt man kan svare på, alltid. Men det er også et svar, sier hun til KOM24.

Men hun mener det finnes noen unntak.

– Det er en detalj som er viktig å være klar over, som henger sammen med presseetikken. Noen ganger sitter mediene med kjennskap til noe som vil være presseetisk på eller over grensen å fortelle offentligheten om.

I slike tilfeller kan media ofte rettferdiggjøre publisering dersom de får en kommentar eller et svar fra hovedpersonen selv, mener hun.

– Dette mener jeg det er viktig å være bevisst på, som intervjuobjekt. Om du blir overrumplet med et spørsmål du ikke egentlig ønsker å gå inn i, kan det være lurt å la være å svare. Som i eksempelet med Bollestad og mannen, uten at jeg kjenner detaljene i det journalistiske arbeidet med den saken.

Spørsmålet VG stilte lød slik:

– Et annet rykte har gått på at Jan Frode overfor deg nå har stått frem som homofil, og at det er problemer i ekteskapet. Hva tenker dere?

Bollestad svarte at rykter som det er fryktelig ødeleggende. Sannum understreker at den tidligere partilederen er en erfaren kilde, men at det likevel er problematisk.

– Poenget er at dette kan skje i mange situasjoner: Ved et rykte om et varsel, en konflikt eller et samlivsbrudd. Ved konfrontasjon av informasjon fra anonyme kilder. Ved å la være å svare på rykter fra anonyme kilder kan du unngå å bidra til at en ikke-sak faktisk blir en sak. Når det er tilfellet, da. Å forsøke å trenere saker som faktisk er saker er ikke noe jeg anbefaler, sier Sannum.

Kontroll

I VG-intervjuet snakker Bollestad også om flere andre rykter som florerte da hun forsvant fra rampelyset i sommer.

Sannum sier på generelt grunnlag at det ofte er lurt å forsøke etter beste evne å ta kontroll på det som kommer ut, for eksempel når man står i en krise.

– Selv om det kan irritere fletta av journalister, tror jeg dette er en del av den nye medievirkeligheten vi lever i. Folk er i sin fulle rett til å gå ut i sosiale medier, med sin versjon av en historie. Men man må tenke på hvordan det tar seg ut å servere en subjektiv fortelling i offentligheten. Og spørsmålene fra journalister vil uansett komme.

Samtidig kan det også slå ut på feil måte.

– Også i en sånn situasjon er det viktig med utenforblikket. For hvert eneste ord teller i en uttalelse, uansett om den blir gitt på egen Facebook-side eller i et intervju med media. Mange har bommet også i forsøket på å ta saken i egne hender.

Tydelig mål

Når man står i en krise, må man først og fremst ta kontroll over selve krisen, mener Sannum. Jobben man må gjøre med kommunikasjon foregår samtidig.

Hun har flere eksempler på hvordan man kan måle om en mediestrategi har fungert.

– En god strategi bør ha et tydelig og konkret mål, som faktisk lar seg måle. Da er det ikke så vanskelig å evaluere arbeidet i etterkant. Det kan for eksempel handle om ønsket etterlatt inntrykk, å endre et narrativ, et budskap man ønsker å få frem, eller en posisjon man ønsker å ta. Det kan også handle om å minimere oppmerksomheten og oppslagene i media.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Powered by Labrador CMS