Kommunikasjonssjef roper varsku: Frykter journalistikken blir dårligere

– Jeg er bekymret for den journalistiske kvaliteten i lys av alle nedskjæringene.

Det sier kommunikasjonssjef i foodora, Mads Dokka Blybakken, til KOM24.

Han sier at det er en stor forskjell i den journalistiske kvaliteten om journalister tar kontakt med en ferdig skrevet sak de bare vil ha tilsvar til sammenlignet med om de tar kontakt først for å forstå et tema eller en problemstilling før de skriver selve saken.

Tilsvar ligth

Blybakken sier han opplever at der norske journalister kutter tid er i researchen.

– De som gjør godt journalistisk håndverk er de som tar seg tid til research og å se saksaspektet. Det er sjelden en sak bare har en side, de som forstår det opplever jeg at gjør et godt håndverk, sier han.

Blybakken er i snitt i kontakt med minst tre journalister daglig og foodora har omtrent 1000 medieoppslag årlig. 

Dette gir byråene i julegaver til kunder og ansatte

PFU-statistikken fra 2022 og 2023 viser at punktet om samtidig imøtegåelse er der norske journalister blir felt oftest, det samme har vært en trend i mange år.

Blybakken sier han opplever at det er et felt der norske journalister svikter ofte.

Han kaller det ansvarsfraskrivelse i tilsvar light

– Det er nesten pliktskyldigst når de ber om imøtegåelse. De tar bare kontakt for å få svar, uten å forstå fakta, mener han.

Blybakken sier at frustrasjonen over å bli pliktskyldigst kontaktet for å komme med tilsvar er det flere kommunikasjonstopper som deler. 

– Veldig få svelger budskapet jeg har rått

Han sier han merker stor forskjell på hvordan en sak blir til slutt når det er dem som kontakter og sier at dette er saken og spør hva er hans tilsvar til dem som ringer og vil forstå saken.

– Det kan godt være jeg er like uenig på vinklingen de lander på, selv om de tar seg bryet. Men jeg ser selv at saken blir bedre, sier han.

– Men hvorfor er det et problem at kvaliteten blir dårligere, slik du ser det? Er det ikke perfekt for en kommunikasjonssjef som da kan spinne som han vil?

– Nei, for slik er ikke journaliststanden. Den holder generelt høy kvalitet og det er veldig få som svelger de budskapene jeg har rått, og det er slik det skal være, sier han. 

Klassekampen er en avis han trekker fram som et positivt eksempel.

– Det er et godt eksempel på en avis der jeg er veldig uenig i dekning og vinkling, men jeg har aldri opplevd at det ikke er grundig håndverk. Det er vanskelig å ta dem på noe, sier han og sier at prosessen med dem er veldig god.

Han understreker at han ikke har noe i mot kritisk journalistikk. 

– Jeg har ikke noe mot å bli filleristet, så lenge det blir gjort på en riktig måte. 

I motsatt ende mener han TV 2 Hjelper deg og produksjonsselskapet deres, Mastiff, befinner seg.

– Metoden med ferdig skrevne saker kun ment for tilsvar og ikke faktasjekking, møter jeg spesielt hos TV 2 Hjelper deg og Mastiff, mener han.

Crush på journalister

Han mener det er en uheldig spiral som er på gang, der håndverket blir dårligere og dårligere og tiden til å utøve faget blir dårligere. 

Foodora satser på færre og større kampanjer – får rekordresultater

–Er du bekymret for journalistikkens framtid i Norge? 

– Ja, for at den ikke er i samme verdensklasse som nå.

– Er det et problem for norske journalister at det er for mange kommunikasjonsfolk? 

– Nei, men spørsmålet er om det er mange nok gode kommunikasjonsfolk i Norge, som kan oversette bedriftens behov for en god sak, sier han. 

Blybakken sier at dette er en problemstilling han har tenkt på lenge og kaller det er en oppriktig frustrasjon. 

– Jeg har en stor crush på norske medier og journalister. Det er oppriktig leit når jeg ser at kvaliteten går nedover, sier han. 

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Une Marvik Hagen, redaksjonsleder i Mastiff kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Blybakken.

– Nei, det gjør vi jo ikke. Han har heller ikke henvendt seg til oss med en generell tilbakemelding på dette, sier hun.

Hagen sier de alltid tar kontakt med kilder, som foodora, for å få deres syn på saken og for å få korrigert eventuelle feil.

– Vi tar oss den tiden vi trenger og venter på svar fra den som utsettes for kritikk. Tar det en uke, så tar det en uke, sier hun. 

Hun sier at Blybakken ba også ved ett av tilfellene om mer tid til å svare i forhold til opprinnelig frist.

– Og da fikk han dette, sier hun.

– Det vi etterstreber

Hagen sier at Blybakken er mer enn velkommen om han vil ta en prat om temaet. 

I Klassekampen er ansvarlig redaktør Mari Skurdal på sin side svært fornøyd med tilbakemeldingen fra Blybakken. 

– Det er hyggelig å høre at det er sånn, det er det vi etterstreber, sier hun.

Skurdal peker på at Blybakken blant annet ble intervjuet i forbindelse med saker der de hadde bedre tid og de jobba med sakene over tid.

– Da kan man ikke bare ta rutineessig tilsvar, sier hun.

Hun sier at man skal høre ut de man intervjuer, være interessert i det kildene har å si og om det er innspill de får som går i mot noe annet de har henta inn.

Samtidig sier hun at hun ikke vil framheve Klassekampen som best i klassen. 

– Det tror jeg ikke vi er, sier hun.

Mener det er for mange uinteressante ting på programmet i Arendal