Da masseskytingen rammet Oslo måtte en tidligere ansatt steppe inn på kommunikasjon for PST
Kveld, helg og ferie har verken PST eller Oslopolitiet kommunikasjonsfolk tilgjengelig.
Publisert
Sist oppdatert
Klokken 01:12:08 går Zaniar Matapour av trikken ved Oslo tinghus og bare 40 sekunder seinere åpner han ild mot en menneskemengde i Rosenkrantz' gate.
21 personer blir skadd og to menn blir drept.
88 sekunder etter det igjen blir han lagt i bakken av sivile i området.
Terrorfrykt
Politiet rykker ut med store styrker og det hele blir definert som PLIVO, Pågående livstruende vold og seks minutter etter at han begynte å skyte har politiet pågrepet det man antar er gjerningsmannen, siktede Zaniar Matapour.
Terrorfrykten sprer seg i hovedstaden og informasjonsbehovet i befolkningen er enormt.
Oslopolitiet kommuniserer raskt, tilstedeværende og godt på hendelsesstedet 25. juni. Innsatsleder er tilgjengelig for media på hendelsesstedet under etterarbeidet, og svarer alle mediene godt og tålmodig med det han vet på det tidspunktet.
Det skriver 25. juni-utvalget i sin rapport som ble lagt fram torsdag.
Men rapporten kritiserer det videre kommunikasjonsarbeidet til både Oslopolitiet og PST.
Verken Oslopolitiet eller PST har kommunikasjonsfolk på jobb etter ordinær arbeidstid eller i helgene. De to som jobbet med kommunikasjon i PST denne sommeren var på reise i utlandet.
Tilfeldigvis er en tidligere ansatt kommunikatør i PST i Oslo.
Han tilbyr seg å hjelpe.
– Dette vet ikke PST noe om
Utvalget skriver at mediepresset er allerede stort, og den tidligere kommunikasjonsmedarbeideren begynner å samarbeide med analytikere i PST for utarbeidelse av informasjon til nyhetsmelding og talepunkter.
I sin kommunikasjon går PST langt i å antyde at gjerningsmannen er psykisk syk.
Dette vet PST ikke noe om, og utvalget mener at man bør unngå å peke på en slik mulig årsak i sin kommunikasjon, på et tidlig tidspunkt.
Heller ikke i Oslopolitiet er det noen kommunikasjonsrådgiver på jobb, noe utvalget mener kunne bidratt med avlastning av Oslo politidistrikts operasjonsleder, og økt tilgang på kommunikasjonsfaglig støtte kunne ventelig også bistå med overordnede råd om kommunikasjonsgrep og begrepsbruk, innspill om effekten av valg og budskap på befolkningen, samhandling etatene imellom og ivaretakelse av særskilte målgrupper og interessenter knyttet til alvorlige hendelser.
Det er tidligere pekt på i forbindelse med angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 at Oslopolitiet bør etablere en organisering som sikrer at operasjonssentralen har en støttefunksjon på kommunikasjon som er gripbar innenfor rimelig tid når behovet melder seg.
Det ble og da pekt på at politimyndighetene selv bør ivareta større deler av kommunikasjonsarbeidet omkring krevende avgjørelser i akutte krisesituasjoner og at samhandling mellom politietatene om kommunikasjon bedres.
I årets rapport skrives det at utvalget anbefaler mer og raskere åpenhet om grunnlaget for sine vurderinger og råd.
I denne situasjonen kunne en forklaring på anbefalingen om avlysning av de to arrangementene den 25. og 27. juni bidratt til å forankre og få økt forståelse i de skeive miljøene spesielt og befolkningen generelt, mener de.
KOM24 har spurt Oslopolitiet en rekke spørsmål rundt rapporten og hvorfor det har skjedd så lite siden 2019, men har bare fått en generell uttalelse på e-post.
– Sterk lesing
– Rapporten er sterk lesing, og vi kommer til å jobbe med de svakhetene som den peker på, skriver Rune Alstadsæter som leder stab for kommunikasjon ved Oslo politidistrikt i en e-post til KOM24.
Han skriver videre at de samarbeider godt med de skeive organisasjonene og det gir dem et godt grunnlag for å forbedre seg.
– For det skal vi. En for stor del av kommunikasjons-ansvaret rundt avlysningene i fjor, ble lagt til arrangøren, skriver han og fortsetter;
– Jeg vil gjerne vise til det Oslo politimester sa på pressekonferansen i går. Vårt samfunnsoppdrag er å verne demokratiet og særlig sidre trygge rammer rundt de stemmene som har ekstra behov for å bli hørt. Det er viktig at denne evalueringen kommer nå tidlig i Pride-måneden, slik at vi kan ta med oss læringspunktene inn årets arbeid.
Burde lært av korona-erfaringene
Utvalget skriver også i rapporten at politiet og PST burde ha brukt mer av lærdommen man fikk om kommunikasjon under koronapandemien.
For det kommer fram i rapporten at flere i politi og PST antyder at uklarhet knyttet til deres roller kan bli forsterket ved at de sto på samme pressekonferanse.
Det mener utvalget ikke stemmer.
De skriver at en erfaring fra kommunikasjonsarbeidet etter to år med pandemi og krisekommunikasjon at det at flere og tidvis uenige etater møter pressen sammen, også kan bidra til økt forståelse for ulike roller, uten at tilliten til myndighetene svekkes, økte muligheter for å kommentere på hverandres budskap og til å klargjøre uklarheter eller ulike tilnærminger etatene imellom før eventuelle misforståelser eller feil får gjøre unødig skade.
KOM24 har forsøkt å komme i kontakt med PST, men de har ikke besvart våre henvendelser.
