Frida møtte veggen og ble sykemeldt: – Jeg klarte aldri å skille mellom jobb og fritid
Valgte å snakke åpent om «smellen» og perioden som sykemeldt til ny arbeidsgiver.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Gjennom over tre år har hun jobbet som sosiale medier-ansvarlig i Amnesty. I det Frida Marie Grande kaller drømmejobben, har hun fått mulighet til å teste grenser og la kreativiteten blomstre, samtidig som hun jobbet for saker hun var brennende engasjert i.
Og med et hode som til enhver tid var i beredskap og på søken etter nye muligheter, fikk hun raskt resultater. På relativt kort tid steg følgertallet gradvis fra 15.000 til over 80.000 engasjerte mennesker.
– Jeg knakk fullstendig sammen
Jobben var akkurat det hun hadde drømt om, og på fritiden begynte hun å holde kurs og foredrag om sosiale medier, på bakgrunn av Amnesty-suksessen. Men kostnaden av å alltid tenke på jobb, ble til slutt for stor. En dag i februar sa det pang.
– Jeg har aldri følt meg så tom som da, forteller Frida.
Smellet skjedde da hun hadde et Teams-møte med noen kollegaer som visste at hun jobbet mye. De spurte hvordan hun hadde det.
– Jeg knakk fullstendig sammen. Jeg har aldri vært i nærheten av å blottlegge meg selv på den måten, men nå klarte jeg ikke lenger å holde maska oppe.
De omsorgsfulle kollegaene tok reaksjonen på alvor og hjalp Frida med å være ærlig overfor sjefen. Like etter ble hun sykmeldt.
Brydde seg ikke lengre
Hun var 100 prosent sykmeldt i fjorten dager, og jobbet deretter 20 prosent i noen uker, før hun gradvis økte. Skammen over å være sykemeldt tæret på henne, og innvendig stresset hun med å komme seg tilbake til jobb.
– Jeg tenkte på kollegaene mine, og fikk vondt av at deres hverdag ble påvirket av at jeg var borte. Jeg var ikke klar for å returnere, og slet med en konstant dårlig samvittighet.
Nå i ettertid skjønner hun at det var noen signaler hun burde tatt på alvor tidligere. I tiden rett før sykemeldingen, hadde hun sluttet å bry seg. Det som vanligvis engasjerte henne og opptok nesten all tankevirksomhet, var ikke lengre spennende slik det hadde vært tidligere.
– Jeg tror selve stillingen som Social Media Manager er utsatt, og at man fort kan bli oppslukt. Man ender ofte opp med å ha hodet koblet på til alle døgnets tider og jeg så alltid etter nye muligheter. Jeg erfarte også at de største suksessene ofte skjedde utenfor arbeidstid, da målgruppen hovedsaklig er pålogget. Det ble en ond sirkel som jeg ikke klarte å komme ut av før alt stoppet opp.
Drepe skammen
I dag går det bra med Grande som føler seg styrket etter møtet med den kjente veggen. Hun har tatt mye lærdom fra denne opplevelsen, og snakket med andre som har opplevd lignende episoder.
– Det har vært så befriende å snakke med andre som har vært i samme situasjon. Personer som jeg beundrer og ikke ante hadde hatt en tøff periode. Det hjalp meg med å fjerne mye av skammen, og innså at dette er noen man burde være mer åpen om. Større åpenhet fra andre hadde i hvert fall hjulpet meg, da jeg satt der og følte meg fullstendig mislykket og alene.
Grande har vært åpen om smellen på LinkedIn og Instagram.
– Jeg tror det er mange i samme situasjon som skammer seg og synes det er sårt eller pinlig å snakke om. Jeg hadde heller ikke lyst til å eksponere hvor «mislykket» jeg var, men jeg synes det er verdt det hvis dette kan bidra til mer åpenhet, og påminnelsen om at dette kan skje alle. Dessuten har det vært et viktig verktøy for meg i forsøket på å drepe skammen.
– Det var vanskelig, men jeg ønsket å være ærlig
Grande ga seg i Amnesty etter tre år. Tankene om hvor mye hun skulle fortelle til en potensiell ny arbeidsgiver ble reell da Svein Tore Bergestuen fra Sannum & Bergestuen tok kontakt, angående en jobb i byrået som driver med strategisk kommunikasjon og mediekunnskap.
– Da vi møtte hverandre for å bli bedre kjent og vurdere om vi var en match, var jeg veldig usikker på om jeg skulle fortelle hvilken situasjon jeg var i. At du er sykemeldt er jo ikke akkurat verdens beste innsalg.
Reaksjonen til Sannum & Bergestuen oppsummerte at valget om å være ærlig og åpen var en god avgjørelse.
– Jeg ventet spent på en reaksjon. Den kom aldri. Alt de gjorde var å lytte og å forsikre meg om dette kunne skje alle. Det var en enorm lettelse å møte så forståelsesfulle mennesker. Jeg unner andre i min situasjon å møte en arbeidsgiver som ikke lar dette være avgjørende for om de ansetter deg eller ikke.
