«Jentebyrå» 30 år: – Skrevet byråhistorie
Overrasket med å ansette menn – svarte med at de bare var til internt bruk.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi har skrevet en byråhistorie som har vart lengre enn de fleste, og vi har klart oss økonomisk gjennom hele reisen. Jeg er utrolig stolt av det vi har oppnådd, og at vi kan stå her i dag og forberede en stor hagefest på fredag.
Det sier daglig leder Elizabeth Hartmann i Siste Skrik Kommunikasjon til KOM24.
«Jentebyrå»
Byrået fyller 30 år i år og i 1994 var det sjeldent at fire kvinner gikk sammen om å starte et byrå.
Hartmann, Mona Bidne Holmen, Anne Nilseng og Tine Bergh var alle etablert i andre byråer, men de ønsket å drive byrå på en annerledes måte.
Siste Skrik ble raskt kjent som et «jentebyrå», men forretningsideen har aldri vært basert på kjønn, ifølge Hartmann.
– Vi var lei av holdningen om at kundene var dumme og byråene alltid hadde rett. Vi ønsket å jobbe tettere sammen med kundene våre, sier hun.
At de ble omtalt som et jentebyrå, var bare positivt, forteller hun.
For det første fikk de masse oppmerksomhet og de var voksne nok til å takle det.
– Vi tok det ikke som noe fornærmelse. Jeg kom selv fra et byrå som i sin tid ble kalt et filmbyrå. Vi prøvde å unngå den betegnelsen, men det var det dummeste vi noen gang gjorde. Vi mistet en viktig posisjon. Så vi tenkte, la oss bruke dette med jentebyrå for alt det er verdt. Det bidrar til å gjøre oss annerledes og unike, noe vi som jobber med markedsføring strever med å få til for kundene våre.
Når kundene kom og ble overrasket over at det etter hvert jobbet menn der også, pleide byrået å tulle med at mennene bare var til internt bruk.
– Det kunne man si den gangen, men ikke i dag, ler Hartmann.
Kommunikasjonsbehov i det offentlige
Siste Skrik identifiserte tidlig kommunikasjonsbehovene i offentlige etater og har siden samarbeidet med omtrent 30 offentlige virksomheter.
– Vi mistet to store kunder på grunn av at det ble ansatt nye markedsdirektører som ønsket å samarbeide med sine egne kontakter. Det gjorde oss klar over vår sårbarhet, sier Hartmann.
– Vi begynte å utforske andre muligheter og fant ut at offentlige anbud var mindre sårbare siden kontraktene ofte varte i flere år, fortsetter hun.
Byrået har blant annet jobbet tolv år med Utdanningsdirektoratet, samt flere perioder med Bufdir, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet , Norad, NAV, Universitetet i Oslo (UiO) og UiT Norges arktiske universitet
– Offentlig kommunikasjon er vanvittig spennende, og vi føler at vi har lært masse og samtidig gjør noe samfunnsnyttig, fremfor å bare selge bil, tyggegummi eller nok en greie, sier Hartmann og nevner oppgaver innen alt fra regjeringens manifest mot mobbing, til rekruttering av lærebedrifter og informasjons- og motivasjonsfilmer for lærere og barnehagelærere.
Aldri lånt penger
Siste Skrik har alltid hatt fokus på en sunn økonomi.
– Vi startet med 350 000 kroner i aksjekapital og har vært edruelige med utgiftene. I dag er aksjekapitalen på tre millioner takket være flere innskudd fra eierne den gang det var mulig å ta skattefritt utbytte. Vi har aldri lånt penger, hatt kassekreditt, firmabiler eller leasing av maskiner, sier Hartmann, og legger til:
– Vi har alltid hatt god økonomi, og når du først kommer inn i en slik positiv spiral, er det ganske lett.
I 2023 omsatte de for 8,1 millioner kroner, noe som er ned fra 10,3 millioner kroner året før.
Driftsresultatet endte på 433 000 kroner, 2,6 millioner kroner mindre enn året før.
En viktig suksessfaktor for byrået har vært lange kundeforhold.
– Vi har kunder som har vært med oss siden tidlig 2000-tallet. Ofte har kundekontakter som bytter jobb, tatt oss med som nye kunder, sier Hartmann.
Siste Skrik har aldri hatt mer enn 20 ansatte, og på spørsmål om de har hatt ambisjon om å bli større, svarer Hartmann et klart nei.
– I dag er vi ni, og da vi startet, skrev vi en strategi om at vi aldri skal være over 20 ansatte. Det er fordi vi alle, inkludert meg som daglig leder, ønsker å jobbe med kunder og prosjekter, ikke bare ledelse og administrasjon.
– Hadde jeg ønsket noe annet, hadde jeg vært i en helt annen bransje. Det er faget som driver oss, og vi ønsker alle å være nær faget hver eneste dag.
