Slik er Aftenpostens rutiner for annonsering: – Timing og kontekst er avgjørende
Noen ganger må mediehuset gå i dialog med annonsører for å unngå uheldige situasjoner.
Publisert
Mediehusene er i dag svært avhengig av annonseinntekter. Forsidene på nett prydes med store bannere med reklame for ulike butikker og varemerker.
Tirsdag 7. februar hadde Aftenposten en slik annonse for sportskjeden XXL. Her ble det reklamert for «PRISSKRED» i butikkene deres. Under kunne man klikke seg inn på en større sak som handlet om jordskjelvene i Tyrkia og Syria.
– Vi ønsker selvsagt ikke at noen skal bli støtt av annonsene våre og lytter til de tilbakemeldingene vi får. Nyhetsbildet endrer seg fra minutt til minutt, og det er ikke noe vi i XXL kan styre, sier kommunikasjonsdirektør i XXL, Andreas Nyheim, til KOM24.
Tydelig skille
Nyheim legger til at de er opptatt av at leserne forstår hva som er redaksjonelle saker og hva som er reklame.
– Det som er viktig for oss er at mediene har et tydelig skille mellom annonser og redaksjonelt innhold. Det opplever vi at de store mediene har, sier Nyheim.
Stabssjef i Aftenposten, Morten Andersen, sier at de ikke gjorde noen vurderinger når det gjelder dette konkrete eksempelet.
– Antallet tilbakemeldinger vi har fått i dette tilfellet er nøyaktig null. Min vurdering er også at konteksten og forholdet mellom nyhetssaken og annonsen er helt uproblematisk, sier Andersen.
Naturlig med diskusjon
Videre forteller Andersen at de noen ganger har gått i dialog med annonsører om hvordan reklamebudskapet deres står i stil med innholdet fra redaksjonen.
– Hvis vi ser at noe kan være uheldig eller oppfattes som upassende er det tenkelig at det hadde utløst en handling fra vår side. Det er også slik at vi i utgangspunktet vurderer om annonsene vi tar inn befinner seg innenfor Aftenpostens retningslinjer. Vi kommer fra en liberal tradisjon, og fra store kunder som XXL er det aller meste helt uproblematisk.
– Er det et kontroversielt budskap som kommer frem eller påstander som mangler grunnlag har annonseavdelingen rutiner for å løfte spørsmål til redaksjonen. Vi har jo det privilegiet at vi også kan si nei til annonser.
Ellers kommer Andersen med noen eksempler på situasjoner der de har tatt noen ekstra runder før annonsen legges ut.
– Vi har stått i situasjoner der det for eksempel annonseres for store norske filmpremierer. Det har vært flere satsinger på norske krigsfilmer de siste årene, og når det er krig i Europa kan det være nyttig å gå i dialog med annonsøren. Timing og kontekst er avgjørende, og de som annonserer hos oss er velkommen til å diskutere dette. Det er helt naturlig.
