F.v. Aina Lemoen Lunde, Lars Eia Kirkholm, Camilla Kim Kielland og Herman Mueller Stormyr.

Byrålederen gir egen klesstil terningkast 2

– Jeg har en ambisjon om å løfte meg her når jeg får litt mer tid.

Publisert Sist oppdatert

Næringslivsleder og forfatter Anita Krohn Traaseth har fortalt KOM24 hvordan hun kler seg profesjonelt og hvordan blazeren fungerer som et slags skjold og gir henne selvtillit.

Hvordan er ståa i markeds- og kommunikasjonsbransjen – er det noen som har kleskode for sine ansatte?

Vi har hørt med DNB, Morgenstern, WAL og JCP PRAD-sjefen om kleskode på arbeidsplassen og hvilket terningkast de triller på egen stil.

Innenfor rimelighetens grenser

Hos Morgenstern og byråleder Camilla Kim Kielland er det ingen kleskode.

I Morgenstern kler folk seg etter vær, stil, humør og eventuelt hvem de skal møte, forklarer byråleder Camilla Kim Kielland.

– Folk kler seg etter vær, stil, humør og eventuelt hvem de skal møte den dagen. Vi har heller ikke ulike kleskoder for ulike roller, sier Kielland, til KOM24.

Hun opplever at alle har sunn fornuft i klesveien.

– Vi har et relativt stort mangfold i stil – som er bra. Vi har enn så lenge ikke måttet sende noen hjem på grunn av klærne. 

Hun tror det er større spillerom i den kreative bransjen, enn i en mer corporate verden eller bransje. 

– Overordnet har vi en nokså casual stil, men individuelle forskjeller. Eksempelvis hadde vi forrige uke en diskusjon om shorts og sandaler er greit på jobb. Selv om folk ser ulikt på dette tror jeg vi alle er enige om at folk må få gå i det de vil innenfor rimelighetens grenser. 

Hun vil helt unngå å kaste terningkast på egen klesstil. 

– Men siden du spør, 3 til 4. Min stil skiller seg neppe ut på den ene eller andre måten, og det er vel like greit. 

Terningkast 2

Heller ikke hos WAL er det kleskode på kontoret.

– Folk kan gå i akkurat som dem vil, sier byråleder Herman Mueller Stormyr, til KOM24.

Hos WAL er det ingen kleskoder.

I byrået hans er det ingen plagg som er bannlyst.

– Det er heller ikke noe vi har måttet ta stilling til. Så lenge alle har på seg klær så er jeg fornøyd.

Han beskriver WAL-stilen som variert.

– Ingen går i dress, men noen går i skjorter og bukse/skjørt, og andre i jeans og T-skjorte.

De ulike rollene har ulike kleskoder.

– Vi har mange forskjellige mennesker i WAL, og de har også forskjellige måter å uttrykke seg gjennom klær. Det er jo fint.

Byrålederen gir egen klesstil terningkast 2.

– Jeg har en ambisjon om å løfte meg her når jeg får litt mer tid.

– Ganske inkluderende

I Akersbakken 10 hos JCP PRAD-sjef Lars Eia Kirkholm, har de heller ingen kleskode.

Lars Eia Kirkholm har fått en mer sporty stil av å jobbe med klesmerker i JCP PRAD.

– Det aller viktigste er at man føler seg komfortabel og går med det man føler seg vel i. Trygghet er viktig hos oss, også når det gjelder klær. 

Byråets klesstil beskriver han som lett og ledig.

– Her er det plass til alle. Bransjen har jeg ikke mange meninger om, annet enn at jeg oppfatter den som ganske inkluderende, også på klesfronten.

Terningen lar han andre kaste.

– Men vi er så heldige å jobbe med tre fantastiske klesmerker (Klättermusen, Helly Hansen og Fjällräven), så jeg må innrømme at jeg har fått en hakket mer sporty stil etter at de sjekket inn hos oss.

Kledd opp som reinsdyr 

I DNB-konsernet er det stor variasjon for hva som er gjeldende kleskode.

– Du vil nok oppdage at arbeidsantrekket til for eksempel event-gjengen på fotballkamp i Oslo, er et stykke fra daglig dresskode i kundemøter på New York-kontoret, sier direktør for Konsern, Narked og Salg, Aina Lemoen Lunde, til KOM24.

Det begynte med at Holzweiler lagde skjerf og slips til DNB-ansatte. I dag har det resultert i en hel kolleksjon.

Som regel går Lunde i jobbuniform.

– I likhet med flertallet av dem du møter på DNBs bankkontorer.

Uniformen er designet av Holzweiler.

– DNB har hatt et langt samarbeid med det som en gang var en liten norsk familiebedrift, som nå har blitt et internasjonalt og anerkjent mote brand. 

Samarbeidet begynte tilbake i 2017.

– Det var et fokus på respektive merkevarer og bærekraftig praksis. Det startet med et samarbeid der Holzweiler lagde skjerf og slips i DNB-Barcode design. 

Deretter ble det en hel kolleksjon av plagg som til sammen er en jobbgarderobe.

– Bankene har endret seg, og det har også kleskodene. DNB ønsket et arbeidsantrekk som var designet for oss, uttrykte vår merkevare, samtidig som vi ville bidra til å løfte norsk moteindustri. 

Aldri har et plagg blitt definert som ugreit på jobb.

– Jeg opplever at vår sterke markering av «Ugly X-mas Sweater»-dagen hvert år, stadig senker lista. Jeg møtte en kollega som var kledd opp som reinsdyr i fjor, og da bør det meste av arbeidsantrekk være innafor.

Lunde gir DNB-uniformen terningkast 6.

Powered by Labrador CMS