Alina har identifisert 11 floskler som brukes i stillingsannonser

Debatten har gått i både KOM24 og i sosiale medier etter at Fredrik Fornes nylig la ut et innlegg på LinkedIn, som var en parodi på klisjéfylte stillingsannonser som jakter supermennesker som ikke finnes.

Nå har Alina Krogstad, som jobber som senior webansvarlig i Forsvarsmateriell, laget sin egen oversettelse over hva hun mener stillingsflosklene betyr.

Krogstad har tidligere jobbet innenfor HR, og har hatt rekrutteringsansvar for ulike bedrifter - beskriver seg selv som en webmaster, some-manager og strategisk kommunikasjonsspesialist.

– Jeg er så lei dårlig klisjéfylte ordvalg fra arbeidsgivers side. Skriver man at «her har vi konkurransedyktig lønn», ja, så leser jeg at her er lønnen så dårlig at den så absolutt ikke kan konkurrere med noen annen lønn innenfor den stillingen, sier Krogstad til KOM24.

Hun har listet opp elleve forklaringer som hun mener er de vanligste, og mest irriterende flokslene som skrives i annonser.

– «Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver» er en av beskrivelse jeg liker dårlig. Jeg tolker det som at her må man ha mange «baller i lufta», og hører et mas uten like. Her skal du være «på» hele døgnet. Jeg synes det er rart at de ikke forstår at ingen vil ha det slik hele tiden. Jeg tror ingen vil at det skal skje noe absolutt hele tiden. Det høres ut som et slitsomt, stressende og konstant race mot klokka hver dag, hvert minutt.

– Ikke gjør som alle andre

Hun mener ærlighet er noe som må tilbake og inn i annonsetekstene.

– Selv om «alle» skriver annonser på en måte, betyr ikke det at nettopp du må gjøre det slik. Glem flosklene, og skriv det du som arbeidsgiver faktisk kan tilby. Jeg liker å sammenligne stillingsannonser med datingprofiler. Du ville ikke skrevet akkurat det samme som kusinen, søsteren eller venninnen din.

– Virker som om stillingsannonser lages i en klisjé-generator

Krogstad synes det er overraskende at det virker som om arbeidsgiver legger ned så lite arbeid i annonsen.

– Når det stilles en haug med krav til søkeren, er det rart det ikke skal stilles noen krav til arbeidsgiver. Her skal begge være attraktive. Jeg kjenner flere innen tekstproduksjon som ønsker å jobbe som innholdsprodusenter, men synes det å skrive en søknad er utrolig komplisert. Ikke bare søker de på en jobb, de skal også skrive sin beste tekst noensinne.

Hun stiller spørsmål ved tidsbruken for hver av partene.

– For en jobbsøker er det svært krevende å skrive en søknad. Det er så mange ting som skal nevnes, mens arbeidsgiver bare skal kreve. Det forholdet burde jevnes ut. Igjen oppfordrer jeg folk til å vise, fremfor å skrive . Er arbeidsplassen kåret til en av de beste arbeidsplassene i landet synes jeg det er fint og forklarende. Men når du skriver at «dette er et bra sted å jobbe», sier ikke det meg noe. Jeg vil ha bevis. Jeg vil ha en bekreftelse at dette faktisk er et bra arbeidssted hvor jeg skal tilbringe største deler av dagen.

– En uaktuell kandidat blir aldri aktuell

Det er ikke bare selve annonsen Krogstad peker ut som unødvendig utfordrende i jobbsøkerprosessen. Også jobb-tester som møter kandidaten, ofte før man i det hele tatt har fått et intervju. Dette synes hun kan være problematisk.

– For det første ville de nok fått en langt mer aktuell gruppe søkere, om kravene var færre, og kandidaten blir gitt et bedre bilde av arbeidsplassen. Det andre er jobb-tester som man ofte må gjennomføre, for og i det hele tatt gjøre seg fortjent til et intervju.

Hun vet også erfaringsmessig at mange bruker flere timer på å skrive en god søknad, uten å få svar fra arbeidsgiver. Og at det i flere tilfeller dukker opp en e-post med et avslag flere måneder etter at fristen gikk ut.

– Det er ganske respektløs mot kandidaten som har satt av både tid og energi. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke sender ut et svar nærmest umiddelbart.

– Tror du at flere venter med å sende avslag, i tilfelle de ikke får den kandidaten de ønsker seg?

– Er ikke kandidaten aktuell når du mottar søknaden, vil heller ikke kandidaten bli aktuell. Jeg tror de raskt vet om en søknad passer deres bedrift eller ikke.

Krogstad har skrevet en master om intervju som rekrutteringsverktøy.

– Forskningen i masteroppgaven viser at jobbintervjuet bare finner ut om partene liker hverandre eller ikke - litt som en slags date. Da er det enda viktigere at intervjuer tenker på at dette også er kandidatens eneste mulighet til å gjøre seg opp et inntrykk av bedriften. Hvordan intervjuer fremstår, hva de sier om bedriften og hvordan de behandler kandidaten, kan avgjøre om de klarer å rekruttere de beste kandidatene eller ikke.

MeyerHaugen stiller krav til arbeidsgivere med podkast når de rekrutterer