– Virker som om stillingsannonser lages i en klisjé-generator
Kommunikasjonssjefen mener at stillingsannonser søker etter supermennesker som ikke eksisterer.
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Jeg er opptatt av språk og formidling, og synes det er vel mye dårlig språk og urealistiske krav i jobbannonser om dagen. Jeg tror rett og slett disse supermenneskene som de søker etter ikke eksisterer, sier Fredrik Fornes.
Han er markedsfører og journalist, og jobber til daglig som kommunikasjonssjef. Nylig la han ut en LinkedIn-post som satte fyr på kommentarfeltet med hundrevis av engasjerte reaksjoner.
– Det at mange kjente seg igjen og kunne relatere til dette tyder jo på at jeg ikke er alene om å ha sett lei på stillingsannonser som stiller helt urimelig mange krav til søkeren.
Fornes tror disse kravene, sammen med dårlig språkbruk, gjør at firmaet som lyser ut stillingen går glipp av mange gode og kvalifiserte søkere.
– Jeg opplever at språket i stillingsannonser blir undervurdert, og det er å skyte seg selv i foten. Det brukes floskler og klisjeer til å søke etter mennesker som i mange tilfeller ikke finnes. Opplistingen av krav henger rett og slett ikke på greip. Ikke bare skal du kunne enormt mye forskjellig, mange av kravene er også selvmotsigende. For eksempel at du skal være nyutdannet og fremadstormende, men ha masse erfaring. Eller du skal være analytisk og strukturert, men også kjempe kreativ.
– Det er trist
- Jeg forstår at hensikten er å få tak i den beste kandidaten, men jeg tror slike opplistinger gjør at mange aktuelle mister lysten på jobben. De oppfyller kanskje bare halvparten av kravene som er listet opp og gidder ikke å søke – selv om de kanskje i realiteten kunne gjort en kjempegod jobb i rollen.
Fornes tror dette er et problem som gjelder de fleste bransjer, men påpeker at det var annonsene i markedsføringsbransjen som inspirerte ham til å ta opp temaet.
– Det skinner raskt gjennom at de som skriver annonsene ikke har peiling på markedsføringsfaget, og ikke har satt seg inn i hvor komplekst og bredt dette faget egentlig er. Jeg leste en utlysning forleden dag hvor de søkte en markedssjef som blant mange andre krav også skulle ha teknisk fagkompetanse innen bedriftens bransje. For meg blir det et godt bilde på problemet. Markedsførere må kunne alt fra tekst og grafisk design til videoredigering og webutvikling – og på toppen av det brenne for, og ha kjennskap til hva bedriften tilbyr.
Fornes mener den manglende forståelsen for markedsføringsfaget gjør at mange av hans bransjekolleger blir målt på irrelevante og urealistiske tall. Det synes han er trist.
– Det er ikke alt du kan sette to streker under svaret på. Markedsføring er mer enn en Excel-kolonne med antall leads og salg. Det er vanskelig å måle merkevarebygging, for eksempel. Det må jobbes med over tid. Men det blir vanskelig om markedsavdelingen nedlesses med alle slags mulige oppgaver fra en ledelse som kanskje ikke forstår hva som er viktig og riktig å prioritere. Dersom stillingsutlysningen inneholder en milelang kravliste, får jeg inntrykk av at dette er nettopp en slik plass.
Du må være fremoverlent
Fornes savner annonser som i stedet beskriver arbeidsmiljøet, kulturen, verdiene og visjonene til arbeidsgiveren. Han mener det bare skulle mangle at bedriften selger seg selv inn før de lister opp en rekke med krav til jobbsøkeren. Derfor mener Fornes at stillingsannonser bør ses på som et utstillingsvindu for selskapet.
– I stedet for å snakke om alt man vil ha, bør fokuset være hva man kan tilby, mener Fornes, som også har sett seg lei på alle de oppbrukte og intetsigende ordene som dominerer annonsespråket.
Han synes stillingsannonser i likhet med boligannonser ofte har en fast og kjedelig struktur, med et lite motiverende språk.
– Hva vil det egentlig si å være «fremoverlent»? «Utadvent» er også et hyppig brukt ord – selv om en stillingen tilsier at en introvert vel så gjerne kunne gjort en kjempejobb i rollen. Det virker nesten som om annonsene er kjørt gjennom en klisjé-generator. Det er en gåte for meg at det ikke legges ned mer innsats i å skille seg litt ut, slik at de beste kandidatene faktisk fatter interesse.
- Hvordan mener du stillingsannonsene bør formuleres da?
– Jeg savner annonser som gjenspeiler ekte mennesker, beskrevet med ord vi kjenner oss igjen i. Si gjerne noe om hva som forventes av kandidaten, men ikke beskriv et supermenneske som ikke eksisterer. Fortell heller hvorfor dere er en attraktiv arbeidsplass, svarer han.
Han trekker frem en stillingsannonse han leste nylig der de i kravlisten ønsket noen som var middels god i bordtennis. Dette var viktig, for vedkommende kunne ikke være bedre enn sjefen.
– Det skal ikke mer til for at jeg tenker at dette er en kul arbeidsplass med et godt miljø, og husker annonsen. Dette er ekte mennesker som er på jakt etter et ekte menneske, fortsetter han.
Fornes mener det å søke oppmerksomheten til kandidatene på den måten vil ha en helt annen effekt enn å lokke med eksempelvis «konkurransedyktige betingelser».
– Det sier meg ingenting annet enn at jeg får lønn. Det blir like informativt som å tilføye at jeg også får kontorpult og stol.
Søk, søk, søk
Fornes forteller at han har fått mye respons fra jobbsøkere etter LinkedIn-innlegget sitt. De forteller at de kjenner seg igjen i problemet han adresserer. Fornes sier at han føler med en arbeidsgruppe som allerede har fått en selvtillitsknekk etter å ha mistet jobben eller slitt over tid med å finne seg jobb. Når de daglig må lese helt urealistiske stillingsbeskrivelser, blir det ekstra tungt, tror han.
Kommunikasjonssjefen har derfor en oppfordring til jobbsøkere som til stadighet føler at de ikke er i nærheten av å oppfylle egenskapene som listes opp i utlysningen:
– Søk likevel! Jeg forstår at du kan kjenne deg utilstrekkelighet og at jobben virker uoppnåelig før du i hele tatt har søkt. I den ideelle verden ønsker arbeidsgiveren seg en person som har absolutt alt – men ofte finnes ikke det mennesket. Kanskje innser arbeidsgiveren det, finner ut at nettopp du er god nok som du er, og husker at kompetanse kan læres og erfaring opparbeides.