Derfor mener han kommunikatører bør bruke historiefortelling mer
– Vi er opplært til å høre på historier, lære av historier og historiefortelling er den måten folk har brakt kunnskap videre på gjennom mange år.
Publisert
(Bergen):– Problemet er at vi ikke vet hva problemet er ofte.
Det sier Anders Lindstad, universitetslektor ved Høgskolen i Innlandet, på dag to av Kommuniks høstsamling i Bergen.
120 kommunikatører fra norske kommuner og fylkeskommuner har samlet seg i Bergen for å lære mer om hvordan de skal få fram budskapet sitt.
Og rådet til Lindstad er veldig enkelt.
Bruk mer historier.
For han aksepterer ikke premisset om at det er vanskelig å synes.
– Tenn på rådhuset
– Om problemet er å synes? Tenn på rådhuset da. Men det er sjelden et problem at man ikke syns, problemet er et eller annet. For hvorfor vil vi synes?, spør han.
Han sier at man må ikke kommunisere for å kommunisere.
Han sier at skal man ha ut et budskap må man stille seg spørsmål om man har klare mål for kommunikasjonsarbeidet? Hvilken effekt skal arbeidet ha og til hvilken målgruppe er rette enden å begynne i.
Når man vet hvilken kanal og budskap man vil ha ut må man finne ut hvem som bør være avsender.
Lindstad mener at god kommunikasjon er når målgruppene har mottatt og forstått budskap og vi har fått en ønsket effekt.
– Om du leverer fra deg et budskap uten å tenke på hvordan det tas imot av mottakeren, leverer du samtidig fra deg kontrollen og hva budskapet betyr, sier han og parafraserer Jo Røislien
Lindstad sier at om du forteller en historie har du kontroll på budskapet.
– Vi er opplært til å høre på historier, lære av historier og historiefortelling er den måten folk har brakt kunnskap videre på gjennom mange år, peker han på.
Samtidig sier han det hele er ganske lett når det kommer til historiefortelling. Da har man en innledning, hoveddel og avslutning.
– Gir bort kontrollen
– Når vi bare gir bort enkeltpunkter gir vi bort kontrollen over historien, mener han.
Han sier at mange sier de ikke er historiefortellere eller at de er dårlige til det. Det tror han ikke stemmer, men han tror folk er utrente.
– Vi må trene på å fortelle historier, det er den mest effektive måten å få fram et budskap på, sier han og gjentar at det er mye lettere for dem som skal oppfatte budskapet og at det er og lettere å forklare en historie for det er det som faller man naturlig.
– Folk vil høre om folk, de vil ha historier som handler om folk. Både bilder, film, lyd og tekst forteller historier. og mediene elsker det. Man kan snakke seg blå om statsbudsjett i makrotall, men pressen vil alltid finne en familie som rammes. Det er fordi de vet folk vil ha det. Men man ser det aldri i internkommunikasjon, der bruker man ofte ikke verktøyene som virker, mener han.
Samtidig peker han på at det er mye kan kommunisere gjennom historier, men ikke alt.
– Hva skal bort?
– Et av de store problemene når man skal kommunisere er at vi har så mye vi vil ha sagt. Noen ganger må vi bare si at dette ikke er viktig i denne historien, sier han og oppfordrer de kommunale kommunikatørene til å ha ett eller to hovedbudskap, ikke mer
– Der må vi tørre og være litt harde. Når noen kommer og sier at de vil ha med med, spør da hva vil du jeg skal ta bort?
