Dette forventes av framtidens offentlige kommunikasjonsrådgiver
– Bredden øker uten at man tenker at dette er egne fag.
Publisert
Sist oppdatert
(Bergen): – En person kan ikke være strategisk kunsthåndverker som lager film på kvelden, skriver strategi om morgenen og driver krisekommunikasjon til lunsj.
Det er budskapet til Anders Lindstad, høyskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.
Han hadde tatt turen til Vestlandets hovedstad for å prate på høstseminaret til Kommunik.
Kommunik er et faglig forum for informasjons- og kommunikasjonsarbeid i kommuner og fylkeskommuner og har samlet 120 kommunikatører, rekordpåmelding for dem, til et todagersseminar.
Lindstad, som har erfaring fra blant annet daværende Gambit, har jobbet på Høgskolen i Innlandet siden 2008.
Han sier at han har sett en utvikling i hva kommunikatører skal kunne og at forventningene til kommunikasjonsrollen øker, men at ressursene deres øker ikke så mye som forventningene.
– Bredden øker uten at man tenker at dette er egne fag, sier han og peker på at man skal være både innholdsprodusent og strateg, selv om det er to forskjellige fag
Lindstad sier at han tror forventningene til hva kommunikasjonsavdelingen skal levere kommer til å øke voldsomt, men så mangler ofte verktøyene.
– Det er ikke sikkert at kommunikasjon er problemet alle gonger folk klager på kommunikasjonen. Det kan være systemet, peker han på.
Men han hadde og en utfordring til de som jobber med kommunikasjon og lurte på hvordan de jobber med å bygge tillit til seg selv som yrkespersoner og avdeling.
– For om man ikke har tillit internt og eksternt får man ikke gjort jobben sin, mener han.
Han peker på et samfunn som blir stadig mer polarisert og at det er viktig for en kommunikasjonsavdeling å unngå at det blir en slags vi og de andre-tankegang.
– Da får vi ikke gjort jobben vår, sier han og mener at derfor må kommunikasjonsavdelingen gå foran med det å bygge tillit.
Lindstad mener at norske kommuner er litt for lite flinke til å tenke på at man må bygge sitt eget omdømme og han oppfordrer til å bruke interne ressurser i kommunen.
– Kan vi legge til rette for at andre og kan kommunisere for oss? Hvem er det som har noe fint å formidle, kan vi bruke det på noen måte?, spør han.
Mye av det handler om å skjønne og kjenne mottakerne sine, noe han mener kommer til å bli enda viktigere i tiden framover.
– Hvor treffer man dem, hva er de opptatt av og hvem hører de på? Dette er ikke rocket science, men det er en viktig del av det vi driver med, sier han.
