– Nytter ikke å si at alt går til helvete
Representanter fra Arbeiderpartiet og Høyre mener hard retorikk kan være skadelig når det gjelder politisk kommunikasjon og massive utslippskutt.
Publisert
(Sentralen, Oslo): Torsdag 11. januar var Kristin Halvorsen fra Cicero, Marte Scharning Lund fra Arbeiderpartiet og Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre til stede på Sentralen i Oslo for å snakke om klimapolitikk.
Arrangementet foregikk i regi av rådgivings-byrået Zynk. I løpet av seansen diskuterte de blant annet om budskapet om omfattende utslipps- og klimakutt kan overbevise velgere og vinne valg.
– Styringspartiene må være tydelige på hva som må til, og de må gå foran velgerne med disse endringene. Ikke bak dem, sa Cicero-direktør Kristin Halvorsen.
– Feil måte
Halvorsen innledet med å si at ambisjonene i klimapolitikken må tydeliggjøres for næringslivet og velgerne.
– I 2050 vil de ikke lenger være noen klimakvoter å få kjøpt. Klimapolitikken får helt andre rammebetingelser, og det må presiseres. Norske utslipp må kuttes med 90 til 95 prosent, og det vil påvirke hverdagen til alle sammen. Ingen kommer unna, sa hun.
Gruppeleder i Oslo Ap, Marthe Scharning Lund, mener at de drastiske endringene ikke kan kommuniseres ut til velgerne på en måte som bare skal skremme.
– Jeg er optimist, og jeg tror du kan vinne valg på det meste. Norske velgere er helt i stand til å forstå at dette er viktig, og mange er også veldig opptatt av klimapolitikk. Men politikerne må være tydelig på hva som skal skje, for fram til nå har vi kanskje fordekt det litt, sa Lund.
Samfunnet har vært gjennom store omstillinger tidligere som vi kanskje ikke tenker så mye over i dag, la hun til.
– Vi være ærlige og tydelige, og gode på å fortelle folk hva de får igjen. Men det nytter ikke å si at alt må fikses nå, ellers går alt til helvete. Det tror jeg er feil framgangsmåte.
Eksempelets makt
Mathilde Tybring-Gjedde er stortingsrepresentant for Høyre.
Hun poengterte at en effektiv måte å kommunisere klimakutt på kan være å dra fram eksempler der man har lyktes tidligere.
– En kan si at alle burde vært idealister, men sånn er det ikke. Men vi har elektrifisert store deler av bilparken uten at det har gått på bekostning av folks hverdag. Det er et av flere eksempler man kan bruke for å få folk til å skjønne at omstilling er mulig.
– Jeg har snakket med kolleger i for eksempel Storbritannia, som sier at de synes dette er vanskelig fordi de ikke har like mye konkret å vise til, sa Tybring-Gjedde.
– Den største utfordringen
Daniel Torkildsen Lea jobber nå i Zynk, men har tidligere vært kommunikasjonssjef i Høyre.
Han jobbet i partiet gjennom fire valg, i 2017, 2019, 2021 og 2023.
– Jeg tror den største utfordringen i klimapolitikken er å få med seg velgerne. Det handler om å finne tiltak som tar oss til mål, men som det også er mulig å få oppslutning rundt. Både Ap og Høyre prøver å løse den nøtta, og jeg vet godt at det ikke er lett, sier han til KOM24.
Lea tror klima og miljø vil fortsette å være svært viktige saker i valgene som kommer. Samtidig er veldig mange velgere mer opptatt av hva som gagner deres liv og økonomi her og nå, sier han.
– Det er en krevende pedagogisk oppgave å få velgere med seg på at økt pumpepris på bensin, dyrere kjøtt og stopp i leting etter olje og gass er en løsning de bør støtte. Det er et stort strekk i holdninger fra f.eks. en ung, høyt utdannet velger som bor i en storby til en eldre, lavt utdannet velger som bor i distriktene. For å vinne valg, trenger partiene å favne begge grupper.
Etter sin tid i politikken, vet Lea at det å snakke om klimasaken kan være vrient.
– Man må være sikker på at det er tilstrekkelig folkelig støtte til det man kommuniserer. Jeg opplever at både Høyre og Ap prøver å treffe godt på det. Det er for eksempel ikke tilfeldig at Ap sier «utvikle, ikke avvikle» når de snakker om olje og gass. Det er veldig bevisst.
