Mener Hadia Tajiks krisehåndtering står til stryk
Hans Geelmuyden hamrer løs mot Tajiks måte å håndtere pendlerbolig-sakene. Martin Apenes lurer på hvorfor flere ikke røper samtaler de har hatt med pressen før det smeller.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Det er ofte man kan lure på hvorfor man ikke går offentlig ut med dialogen med journalister før saken smeller. Det er en gentlemans agreement at det gjør man ikke, så kan man lure på hvor taktisk smart det er.
Det sier Martin Apenes, byråleder i WergelandApenes.
Han har mange års erfaring fra å drive PR-byrå, men har og erfaring fra departementssiden og fra noen år som journalist.
Gir honnør til Tajik
Bakgrunnen for konflikten er at Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) i helgen hevdet Aftenposten ville lage en sak om henne som var «egnet til å mistenkeliggjøre» henne «helt uten grunn». Tajik har også kalt det hele en «presseskandale».
Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen avviser kritikken og anklagene. Hun har også understreket flere ganger at avisen ikke kan kommentere upublisert materiale.
Mandag kom så nyheten om at Tajik slapp skatt på sin første pendlerbolig basert på leiekontrakt til en bolig på hjemstedet som hun aldri bodde i.
Men hva tenker norske kommunikasjonsrådgivere om måten Tajik angrep det hele på på fredag?
Apenes sier at mange har for stor respekt for redaksjonenes måte å jobbe på, hvor premisset er at saken holdes hemmelig til saken smeller i spaltene.
– Sånn sett må man gi honnør til Tajik for å eksperimentere med det. Men om det er taktisk smart er en annen sak. Ofte er rådet å unngå å bidra til den typen dynamikk. En konflikt mellom politikere og redaksjoner er en sak i saken og gir den ekstra temperatur, sier Apenes.
Han sier at det er en høy risiko involvert ved å prøve å vri fokuset vekk fra saken og at konsekvensene kan bli et ekstra trøkk mot seg.
Hårsåre redaksjoner
– Ofte vil vårt råd være å ikke bidra til å eskalere saken. Eskalering kan man bidra til på to måter. Det ene er å underslå fakta eller holde igjen informasjon, da vil en redaksjon som Aftenposten bite seg fast. Så er det alternativ to, det å forsøke å flytte fokus. Begge deler vil ende i en vond føljetong.
Samtidig sier han at norske redaksjoner også er veldig hårsåre når det gjelder kritikk mot dem og deres arbeidsmetoder.
– Det er ingenting som er så effektivt for å få ekstra temperatur i en sak og senke terskelen for debatt som å kritisere journalister. Redaksjoner er hårsåre når det kommer til egen metodikk og hvordan man eventuelt kritiserer arbeidsmetoder og man er lite mottakelige for korrigeringer, mener han.
Hans Geelmuyden på sin side fyrer løs mot Hadia Tajiks håndtering av saken.
– Desperat
– Tajik slåss for sitt politiske liv, og så langt står krisehåndteringen hennes til stryk. Å angripe Aftenposten for en artikkel som ennå ikke er publisert, tyder på at Tajik er desperat, sier Geelmuyden til KOM24.
Han sier at krisehåndtering handler om å rydde opp og ta styring. Det mener han Tajik har bommet på her.
– I stedet for å bruke kreftene på å fremskaffe dokumentasjon og rydde i det som så langt ser ut som skatteunndragelse i 2006, prøver hun å legge et røykteppe over saken ved å angripe Aftenposten. Det er skandaløst!, fyrer han løs med.
Geelmuyden sier at ingen av deres kunder ville blitt oppfordret til å gjøre noe lignende.
– Kunder får bedre råd i GK enn Tajik får i Try Råd, sier han.
– Tap av tillit
Geelmuyden peker på at vellykket krisehåndtering handler først om selve krisesaken i seg, og i neste omgang om hvordan saken håndteres.
– Gjennom helgen har krisen eskalert til kanskje å handle om både skatteunndragelse og skattesnyteri. I tillegg har Tajik gjennom sin håndtering lagt seg ut med store deler av den frie og uavhengige norske presse. Tajik har kommet ganske skjevt ut fra hoppet sier han og sier at kostnaden ved å legge seg ut med landets største avis er åpenbar:
– Kostnaden er tap av tillit.
KOM24 har vært i kontakt med Sindre Beyer i TRY Råd som avviser at TRY Råd har gitt råd til Tajik før, under eller etter hennes publiseringen på fredag.
