MENINGER:
I stedet for å holde fast på gamle dogmer, burde vi kanskje heller lytte til den yngre generasjonen?
«Er det virkelig nødvendig å «tenke, puste og leve for jobben omtrent 8 timer hver dag»?», spør Marius Amundsen Flaget i dette innlegget.
I kronikken «Nei, du får ikke betalt for å delta på sommerfesten» stiller Ole Aleksander Janzso spørsmål om hvordan skal vi finne balansen mellom fleksibilitet og forpliktelse i dagens arbeidsmarked. Videre trekker han fram hvordan det forventes at man skal «tenke, puste og leve for jobben omtrent 8 timer hver dag, mandag til fredag» selv om det selvsagt skal være greit å gjøre unntak så lenge du svarer på en viktig e-post lørdag formiddag eller tar telefonen en tirsdag kveld.
Denne måten å se på fleksibilitet reflekterer en arbeidskultur som ble vanlig da generasjon X entrer arbeidslivet og overgangen fra en stemplingskultur til en fleksibel hverdag opplevdes som frigjørende. Men det ignorerer hvordan arbeidslivet og kulturen allerede har endret seg.
Teknologi gjør det mulig å jobbe fra hvor som helst, men gjør også grensen mellom jobb og privatliv mer flytende. For mange er det ikke et tegn på frihet å ta med jobben hjem – det er en kilde til stress. De ser verdien av å trekke klare grenser mellom jobb og privatliv – ikke fordi de er mindre dedikerte, men fordi de ønsker et bærekraftig arbeidsliv og fordi de ser viktigheten av å kunne logge av. De stiller også spørsmål ved rigiditeten rundt 8-timers dagen.
Er det virkelig nødvendig å «tenke, puste og leve for jobben omtrent 8 timer hver dag»?
Hva om man blir ferdig før? Hva om man blir ferdig senere? Det er også gode grunner til å stille spørsmål om hvorfor vi forholder oss til 8 timer i det hele tatt. At det ble akkurat 8 og ikke 6, 7 eller 12 er et resultat av forhandlinger mellom fabrikkeiere og fagforeninger på 1800-tallet. At vi 200 år senere forholder oss til dette burde i seg selv vise hvor utdatert konseptet er. For ikke å snakke om studier som viser at ansatte i kontorjobber kun er produktive i 3–6 timer, avhengig av yrke og forhold. Resten går til pauser, møter, distraksjoner, eller mindre krevende oppgaver.
Fleksibilitet i 2025 handler om resultater, ikke byttehandel med tid. Det betyr å levere kvalitet på den tiden det tar, akseptere at arbeidsmengden varierer, og ha rom for et meningsfullt liv utenfor jobben.
I stedet for å holde fast på gamle dogmer om arbeidstid og «tilstedeværelse» burde vi kanskje heller lytte til den yngre generasjonen? Kanskje er det vi og våre rigide syn på hvor og når vi jobber som burde endre seg?
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
