MENINGER:
«Nei, du får ikke betalt for å delta på sommerfesten»
«Spørsmålet som leder opp til uttalelsen er godt egnet til å få personalledere til å rulle med øynene. Allikevel er det nok noen som kjenner seg igjen. Det er temaet ledelse av unge arbeidstakere, det vi for tiden kaller generasjon Z vi skal inn i. Er du leder eller ung og på vei inn i arbeidslivet, så les videre», skriver Ole Janzso i Teft i dette innlegget.
Publisert
Å snakke med mamma eller kompiser på facetime gjennom hele lunsjpausen, nesten hver dag er rett og slett ikke OK. Heller ikke å komme på jobb klokka ti og gå klokka to, selv om dere er enige om at fleksibilitet og work-life balance er viktig.
Forstå work-life-balance
La meg prøve meg på en oversettelse: Selv om du har en jobb skal du ha tid og rom til å prioritere dem og det du elsker. Selv om du har et viktig og spennende privatliv skal du prioritere jobben din. Det er her balansen kommer inn.
Hva forventer arbeidsgivere, egentlig?
Jo, de forventer at avtalen om at folk de betaler skal tenke, puste og leve for jobben omtrent 8 timer hver dag, mandag til fredag. Så respekterer de at du ikke gjør det utenom den tiden. Mange arbeidsgivere aksepterer at man i løpet av 8-timerperioden ikke bare tenker på jobb. Det kan være familiære forpliktelser, en tur til tannlegen eller en utvidet lunsj med en kompis. Da forventer de vanligvis at arbeidstakeren gjengjelder fleksibiliteten med fullføre jobben du ikke rakk etter kl. 16, at du svarer på en viktig mail på lørdag formiddag eller vanligvis tar telefonen på en tirsdag kveld. Dette er konsekvensen av at vi ikke jobber på akkord eller med stemplingsur.
Hva har Gen Z lært av Gen X?
Dette vil veldig mange på min alder (jepp, jeg er generasjon X) mene at er helt opplagt.
Vår generasjon startet nemlig i arbeidslivet i en tid der hverdagen var styrt av åpningstider, selv på kontoret. Arbeidstid var ikke veiledende, og kjernetid var ukjent. Det er vi som nøt fordelene av den økende liberaliseringen og et tillitsbasert arbeidsliv.
Vi ble så glade for fleksibiliteten og den gryende friheten at mange takket for den ved å la våkentid bli arbeidstid. Bærbare PC-er, smarttelefoner, overtidspizza og helgeworkshops var gode verktøy for å bli onboardet i en «always on»-arbeidskultur.
For den oppvoksende generasjon resulterte dette i foreldre som søkte mot «jobben» både tidlig og sent. Litt som en tenåring som ikke klarer å legge fra seg mobilen. Kort fortalt kunne vi jobbe fra hytta, og etter hvert kunne vi ikke dra på hytta uten å ha med jobben. “Bare vent, det er jobben som ringer” er en setning som har blitt sagt av foreldre som arrangerer barnebursdag. Kanskje dette ikke var så lurt?
Bevisst eller ubevisst – mange i den oppvoksende generasjon ser på vårt «always on»-forhold til jobben slik vi ser på deres forhold til smarttelefonen.
Feedback culture
En annen forklaring er at de yngste i arbeidslivet er den første generasjonen som har blitt testet og målt i blant annet nasjonale prøver og digital undervisning. Detaljrikdommen i hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det, samt i tilbakemeldingene på utførte prøver, atferd og oppgaver har blitt meget omfattende. Er voksne ledere vant med å gi sine unge ansatte den samme oppfølgingen som de selv har etterlyst mens deres egne barn har vært i skolesystemet?
Forstår vi hverandre?
Så, på den ene siden står en stor generasjon arbeidstakere som i liten grad har slåss for sine rettigheter, kortere arbeidstid eller fritid, la oss kalle dem for generasjon X. På den andre siden står en ny generasjon arbeidstakere som har med seg forventninger om et velregulert arbeidsliv som tar hensyn til privatliv og rettigheter. Kanskje noe positivt kan skapes mellom disse to frontene. Hva med noen veldig enkle regler:
Når det er arbeidstid så tilhører tiden din arbeidsgiver. Når det ikke er arbeidstid så er tiden din egen.
Arbeid er oppgaver som skal løses eller produseres. Da er det nyttig å definere hva som er godt utført, og hva som ikke er det.
Innsats og belønning henger sammen. Lønn er ikke uviktig, men hva annet enn lønn kan være utbytte i jobben?
Oppgaven med å lede unge er en jobb som endrer seg. Vær tålmodig, nysgjerrig og ydmyk for endringene.
Oppgaven med å starte i arbeidslivet er krevende. Vær tålmodig, nysgjerrig og ydmyk for overgangen fra skole og deltidsjobber til yrkeslivet.
Vi vil lykkes – vi må det
Dagens generasjon av ledere kan umulig bli den første generasjonen som ikke lykkes med å kapitalisere på ung arbeidskraft. Siden tidenes morgen har voksne og eldre hatt problemer med å forstå og motivere de unge, og det har løst seg. Enten det har vært hippietid, Beatles, studentopprør, jappetid eller internett som skapte generasjonskløften. Den nye generasjonen vil tilpasse seg, og det samme vil generasjonene som leder dem.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
