Er Gen Z virkelig vanskeligere å lede? Dette svarer de unge selv

I en tidligere sak på KOM24 diskuterte flere bransjetopper hvordan det er å lede Generasjon Z. 

NHOs kartlegging viser at to av tre ledere mener at Gen Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner. Nesten halvparten mener de har lavere arbeidsmoral.

Dette sier bransjetoppene om hvordan det er å lede Gen Z

Samtidig beskrev byrålederne i Trigger, ANTI, Atyp og TRY de unge som ambisiøse og opptatt av verdier, fleksibilitet og mening i jobben.

Men hva tenker de unge selv? Vi har spurt tre ansatte i kommunikasjonsbransjen fra Generasjon Z om hvordan de opplever arbeidslivet.

– Krevende for de som er vant til mindre motstand

Oscar Jensen Tjåland, kommunikasjonsspesialist i Zaptec, mener at det ikke handler om at Gen Z er krevende uten grunn, men at de er mer målrettede og bevisste på sin egen verdi.

– Vi finner oss ikke i dårlig ledelse eller utdaterte arbeidsmetoder, og ja, vi sier ifra når noe ikke gir mening. Det kan sikkert oppleves som krevende for de som er vant til mindre motstand, sier han. 

Han påpeker at mange i Gen Z startet yrkeskarrieren midt i eller etter pandemien – en tid hvor fleksibilitet, teknologi og verdibasert ledelse ble mer sentralt enn noensinne.

Johanne Akerø, rådgiver i Sannum & Bergestuen, mener ledernes opplevelse sikkert stemmer, men at man må skille mellom det å være «objektivt sett» mer krevende å lede, og det å ikke være vant med å lede folk fra denne generasjonen.

– Funnet fra NHOs undersøkelse er interessant fordi det gir oss innsikt i utfordringene som ledere møter, og hvordan ledere tolker disse utfordringene. Men jeg ville vært forsiktig med å bruke funnet noe utover det.

Victoria Rognlien, SoMe-rådgiver i Bloom, tror oppfatningen skyldes at Gen Z har høyere forventninger til jobben.

– Gen Z ønsker meningsfylte oppgaver som gjør at vi føler mestring og utvikling i arbeidslivet – En arbeidshverdag som gir oss noe mer i tillegg til penger å leve av. Det at vi stiller disse kravene til selvutvikling, tror jeg absolutt kan oppfattes som krevende for noen.

– Ingenting som skriker lav arbeidsmoral

Rognlien reagerer på påstanden om at hennes generasjon har lavere arbeidsmoral.

– Jeg ser folk på min egen alder i samme bransje hver dag, og det er ingenting ved disse folka som skriker lav arbeidsmoral. Heller tvert imot, sier hun.

Hun mener at det alltid vil finnes noen med lav arbeidsmoral i enhver generasjon, men at Gen Z har blitt flinkere til å sette grenser og verne om balansen mellom jobb og fritid.

– Det kan være denne tydeligheten som oppfattes som «lav arbeidsmoral», sier Rognlien.

Også Tjåland mener at dette handler om en ny måte å jobbe på.

– Lavere arbeidsmoral? Eller bare en annen tilnærming til arbeid? Vi tror ikke nødvendigvis på å sitte på kontoret fra 08:00 til 16:00 bare for å se travle ut. Vi vil jobbe smart, ikke nødvendigvis bare hardt. 

Han påpeker at kritikken mot unge arbeidstakere ikke er noe nytt.

– Denne «lavere arbeidsmoralen» er en klassisk klagesang fra eldre generasjoner. De sa helt sikkert det samme om Millenials – og vi kommer garantert til å si det samme om Gen Alpha om noen år. I realiteten handler det om forskjellige forventninger til hva arbeid skal være. Vi jobber for å leve, vi lever ikke for å jobbe.

Akerø mener ikke dette er et generasjonsspørsmål.

– Vi har rett og slett ikke vært i arbeidslivet like lenge som våre ledere har. Med andre ord har vi noe å lære, sikkert om arbeidsmoral også. Og ironisk nok kommer sikkert vi også til å være de som klager over den labre arbeidsinnsatsen hos generasjon Æ, Ø og Å. Og så fortsetter syklusen, sier Akerø.

– Det handler om tillit

Lederne i NHO-undersøkelsen peker på at unge i dag stiller høyere krav til arbeidsplassen – særlig når det gjelder verdier, fleksibilitet og mening i jobben.

Tjåland mener fleksibilitet er essensielt, men at det handler om mer enn hjemmekontor.

– Det handler om tillit – at vi får friheten til å jobbe når og hvor vi er mest effektive, uten å bli micro-managed. En arbeidsplass som anerkjenner at ansatte har liv utenfor jobben, vil få mer motiverte og lojale folk.

Rognlien ser ingen grunn til at kommunikasjonsbransjen ikke skal kunne tilby fleksibilitet.

– Jeg mener at ledere bør kunne tilpasse arbeidshverdagen for den enkelte slik at de kan prestere best mulig – både på jobben og i livet generelt.

Tjåland understreker at verdier må etterleves i praksis.

– Hvis en bedrift snakker varmt om bærekraft, grønnvasker fullstendig eller roper høyt om likestilling, men kun har menn i ledergruppen, så mister vi respekten. Walk the talk, ellers kan du like gjerne droppe verdiene helt.

Jobbskifter og lojalitet

Flere ledere mener Gen Z bytter jobb oftere og er mindre lojale. Tjåland er uenig.

Han mener likevel at lojalitet ikke er dødt, men noe som må fortjenes.

– Hvis en arbeidsgiver faktisk gir oss muligheter for utvikling, reell påvirkning og en god arbeidskultur, så blir vi.

Akerø kjenner seg ikke igjen i oppfatningen selv, men kan tenke seg at det stemmer for mange. 

– Det tror jeg har mer med livsfase å gjøre, enn hvilken generasjon man tilhører. Kanskje er man mer utålmodig som ung enn når man har hatt flere år i arbeidslivet og i større grad «funnet roen», sier hun.

Rognlien tror at folk bytter jobb når de ikke lenger utvikler seg faglig eller kjenner på mestring. 

– Hvis arbeidsgivere ikke kan eller klarer å tilrettelegge for dette, er det naturlig at folk med tiden bytter jobb.

Hva kjennetegner en god leder?

Alle trekker fram god ledelse som avgjørende.

– En god leder i mine øyne er en person som er god på å se mennesker og forstår hva som skal til for at den enkelte presterer mest mulig. Jeg tror det handler om å finne en gyllen middelvei mellom felles retningslinjer, samhold og verdier, og personlig tilpasning, sier Rognlien. 

Akerø mener at god ledelse koker ned til en enkel ting: Empati.

– Kort og godt: De skjønner seg på folka. Og det må man, all den tid det er folka man skal lede.

Tjåland mener at dårlige ledere finnes i alle generasjoner.

Influenser i hardt vær: Ansatte varsler om «psykisk terror»

– En leder fra Gen Z er ikke automatisk bedre enn en eldre leder. Bare se på kaoset rundt Djerf Avenue, hvor en ung leder viste at det å være fra samme generasjon som de ansatte ikke nødvendigvis betyr at man forstår dem eller vet hvordan man bygger en god kultur.

Han peker på at en god leder i dag, ikke er den mest høyest tittel eller flest år på baken, men den som lytter, er åpen for nye ideer og gir folk rom for å vokse.

– Kontroll og hierarki er ut – tillit og tilrettelegging er inn. Bedrifter som forstår det, vil tiltrekke seg og beholde de beste talentene. De som ikke gjør det, får fortsette å lure på hvorfor de stadig mister folk, avslutter Tjåland.