Arendalsuka:
Mener kommunikasjonsfolk har en jobb å gjøre når det gjelder å jevne ut kjønnsforskjeller i mediene: – Vi er altfor dårlige
Hvem man velger ut som talspersoner og ansvarliggjøring av ledere ble trukket frem som mulige løsninger under tirsdagens debatt på Arendalsuka.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(ARENDAL): Kvinner er underrepresentert i norsk medieomtale, og at det er langt flere menn enn kvinner som kommer til orde i norske medier, viser ferske tall fra analysebyrået Retriever.
Analysen viser blant annet at blant 250 000 uttalelser i norske medier er det kvinner som står bak 85 000 av uttalelsene, det vil si 34 prosent, kontra menn som står bak 66 prosent av uttalelsene (163 000 uttalelser).
Det ferske funnet ble debattert på Arendalsuka tirsdag. Henrik Haakestad Lervold, Chief Marketing Officer i KPMG, mener at kommunikasjonsfolk har et ansvar for å være med på å jevne ut kjønnsforskjeller i mediene.
Hittil i år har selskapet målt at 32 prosent av deres talspersoner har vært kvinner.
– Vi er altfor dårlige på det, innrømmer han og refererer til at selskapet ligger under snittet på 34 prosent.
Revisjons- og rådgivningsselskapet har de siste årene jobbet aktivt for å øke mangfoldet i representasjonen av virksomheten generelt, og da spesielt kjønnsbalansen.
– Vi er opptatt av å få frem kvinnelige stemmer og har utarbeidet en strategi for dette. Vi har omtrent femti-femti med kvinner og menn i selskapet, men partnerskapet består av kun 18 prosent. Vi kan ikke skylde på at det er for få kvinnelige talenter å ta av. For det er det ikke, sier Lervold.
– Ansvarliggjøre ledere
Blant annet har selskapet sertifisert flere av lederne i mangfoldsledelse. Det har vært nyttig når det gjelder ubevisst diskriminering, forteller Lervold.
Til stede på debatten var også Kine Kjærnet, som leder mangfoldsarbeidet i selskapet.
– Vi vil være med å skape en endring, det føler vi er vårt samfunnsansvar. Vi er et stor kompetansehus i Norge, og kan bruke hele vårt nettverk, med ulike bakgrunner og tankesett på å være med å skape og drive endring, sier hun.
Kjærnet forteller at selskapet har anerkjent at de har en lang vei å gå, og blant annet har de nå satt et tydelig målbilde og KPI-er på den enkelt leder og ansatt som igjen må rapportere videre til styret og ledelse på dette området.
– Det handler om å ikke bare rekruttere inn mangfold, men å ansvarliggjøre ledere. Når det gjelder internkommunikasjon har selskapet vist til de ansatte at dette er et område de satser på, og at lederne er nødt til å gå foran som rollemodeller.
– I den eksterne kommunikasjonen handler det om å si høyt at vi ønsker å gjøre noe med problemet, og være ærlige og si at vi ikke er bra nok, forteller Kjærnet videre.
– Du må skjerpe deg
Svein Tore Bergestuen, partner i Sannum & Bergestuen og programleder i podkasten Tut og Mediekjør, er tydelig på at de store forskjellene helt åpenbart er et problem.
– Det tallene viser er noe så enkelt som at kjønnsforskjellen representerer stillinger. Du ser det på offentlig sektor og du ser det i politikken, sier han og legger til:
– Man må gi veldig tydelige råd til lederne og si «du må skjerpe deg, det er flaut og du må ansette flere kvinnelige ledere».
Eva Sannum, også partner i Sannum & Bergestuen og programleder i Tut & Mediekjør, er enig at litt skjerpings må til. Men hun er også klar på en annen ting:
– Det blir ofte snakket mye om at vi må slippe til damene og at lederne må slippe til kvinner. Jeg tror man også må tørre og si at vi damer, med visse unntak, holder oss tilbake, sier Sannum.
At menn oftere kaster seg ut i ting enn det kvinner gjør, har for mange vært kjent i lang tid. Så hva kan faktisk gjøres for å jevne ut forskjellene? Panelet lister opp en rekke steg kommunikasjonsfolk kanskje kan bidra med.
Både Sannum og Bergestuen nevner blant annet at dersom en har en nyhet som skal ut i pressen, så kan det være lurt å velge en kvinne som talsperson.
– Det åpenbare rådet vil være at dersom du har valget, så velger du dame, men samtidig er det viktig at det ikke må gå på bekostning av flinke menn heller. Så det er ikke så lett dette her, sier Sannum.
– Investere mer tid
Det nevnes også at det for journalister ofte er raskere å få en uttalelse fra en mann enn en kvinne.
– Det begynner i det små. Når kvinner, eller en akademiker, gjør seg vanskelig å få et svar fra, er det ofte den mest høylytte akademikeren som står frem og ikke nødvendigvis den beste, sier Lervold og legger til:
– Kanskje mediene må vende seg til at «det svaret får du ikke i dag, men du får det i morgen fra en kvinne».
Sannum foreslår også at kommunikasjonsavdelingen kan investere mer tid med kvinner.
– Jeg tenker at både journalister og kommunikasjonsrådgivere kan ta innover seg at man skal gå den ekstra veien for å få damene med i spaltene. Istedenfor å si «vær mer som menn», kan man heller møte dem for behovet for litt mer kontroll.
For eksempel trekker det frem at kommunikasjonsrådgiverne kan medietrene og preppe kvinnen litt ekstra i forkant.
Lervold mener at kommunikasjonsfolk også kan bli bedre på å motivere kvinnene til å stille opp.
– Gi kvinner trygghet og medietrening. De trenger ikke «bli som menn», men være seg selv og svare som de gode fagekspertene de er, sier han.
- For ordens skyld: Medier24 og KOM24s ansvarlige redaktør, Erik Waatland, ledet tirsdagens debatt.
