Tre kunder forteller om grønne innkjøp: – De som ikke har brydd seg før, skal nå plutselig være veldig gode

KOM24 har nylig skrevet om at stadig flere virksomheter sertifiserer seg som Miljøfyrtårn. I 2020 var det 1272 nye virksomheter som ble sertifisert Miljøfyrtårn mot bare 497 virksomheter i 2015, så med andre ord har antall nye sertifiseringer mer enn doblet seg de siste fem årene.

First House etablerer nytt selskap - skal satse på bærekraft

De siste årene har det også dukket opp flere veiledere som skal guide kundene til å gjøre mer grønne innkjøp og som også inneholder ferdige forslag til formuleringer de kan anvende i konkurransegrunnlaget.

Tidligere har Trigger-sjef Bente Kvam Kristoffersen fortalt at de har opplevd det som et krav fra kunden å være sertifisert når de er med i noen konkurranser. Og TRY og HyperRedink forteller at stadig flere kunder er opptatt av at byråene de kjøper tjenester av skal ha fokus på bærekraft og hvilket ansvar de selv tar innad i byrået.

Vi har pratet med SpareBank 1 Nord-Norge, Fjorkraft og Sweco om deres krav til kundene de kjøper tjenester av - og hva som er viktig for deres selskap når det gjelder grønne innkjøp.

Kortreiste tjenester og mindre plast

SpareBank1 Nord-Norge satser sterkt på bærekraft. I 2019 ble det opprettet en ny bærekraftssjef-stilling i selskapet. Ragnhild Dalheim Eriksen fikk denne jobben, og hun forteller at kommunikasjonsavdelingen i banken kjøper ulike tjenester som foto- og filmproduksjon, streaming og event.

– Vårt viktigste fokus er at vi forsøker så langt det lar seg gjøre å bruke nordnorske leverandører. Det er viktig for oss med kortreiste tjenester og verdiskapning innenfor denne landsdelen av sektoren, sier Eriksen og fortsetter:

– I tillegg, i et normalår, arrangerer vi noen eventer og da går vi enda bredere ut. Da er bærekraft et av kriteriene i anbudsprosessen, forteller hun.

I slike tilfeller ønsker SpareBank1 å forsøke få ned fotavtrykket på arrangementet.

– Vi ønsker velge leverandører som er bevisste på hvordan de jobber med det, og vi ønsker å utnytte de innleide aktivitetene på best mulig måte med minst mulig sløsing med ressurser.

– Hvorfor setter dere dette kravet?

– Det er fordi vi erkjenner at som en stor innkjøper har vi en definisjonsmakt, og det er viktig at vi som aktør stiller kravene. Så er kommunikasjonsbransjen en viktig aktør for å få til de endringene. Vi er interessert i at så mange som mulig er bevisst på dette, og vi kommer til å jobbe med dette i økende takt, svarer hun.

SpareBank1 er blant annet sponsor for Norges Skiforbund, og hun forteller at de da eksempelvis er strenge på at hvert og et pannebånd ikke skal pakkes i én og én plastpose, men at det heller skal være fokus på større forpakninger.

– Vi stiller strenge krav til innkjøp og bruk av plastemballasje. Vi holder til i Nord-Norge, og ting fraktes langt. Vi er opptatt av å ha så lite plast som mulig, og ønsker å påvirke til å få mer miljøvennlig distribusjon og emballasje.

Dette har vært et økende fokus for banken siden 2016, og noe de jobber med stykkevis.

– Vi startet med dette i 2016, det har for alvor skutt fart i 2019 og 2020 og det kommer bare til å øke i år, sier bærekraftsjefen og forteller at det gjenspeiler en liten del av det de jobber med på leverandørsiden, men at dette er noe som går enda mer igjen i arbeidet mot deres kunder og der de investerer.

– Passe på at de ikke grønnvasker

Tidligere har KOM24 intervjuet bærekraftsjef Mette Nygård Havre i Fjordkraft. Hun delte at selskapet nå stiller krav til alle sine leverandører om at de må være klimanøytrale og at de må levere et klimaregnskap til Fjordkraft.

– Vi setter samme krav uansett om det er kommunikasjonstjenester eller andre leverandører, sier Havre.

Fjordkraft har fra 2019 stilt krav til alle faste leverandører at om de skal levere tjenester til selskapet, også kommunikasjon, må de være klimanøytrale. Det innebærer at de nå må rapportere et klimaregnskap, og det at de må lage en tiltaksliste som viser hva de selv har tenkt å gjøre for klima og miljø.

– I og med at vi krever kliamanøytralitet, er det slik at dersom de ikke klarer oppfylle nullkravet, må de kjøpe opp kvoten. Det er ikke mange som har sagt at de ikke vil gjøre det. For de må det hvis de skal jobbe med oss, understreker hun.

Havre mener det nå foregår en revolusjon, da hun opplever at Fjordkraft før var ganske alene om å stille slike krav.

– Vi har sett at det har blitt en dominoeffekt. Når vi stiller krav til våre leverandører, fører det til at våre leverandører igjen stiller krav til andre, og også de utenfor Fjordkraft har begynt å stille krav til hverandre.

Det er hun glad for.

– Hva om det finnes byråer der ut med skikkelige smarte løsninger, men så oppfyller de ikke kravene deres. Risikerer ikke dere da å gå glipp av gode byråer der ute?

– Jeg opplever at det ikke er så vanskelig. Alle kan vise frem hva de gjør på bærekraft, og vi er ikke redde for å miste noen gode byråer. Vi tror at når vi stiller krav, er de nødt til å gjøre noe. Vi bruker våre muskler på en positiv måte. Det har vi gjort nå i over tre år, og vi ser at det fungerer, forteller hun.

Men det er èn utfordring hun ser opp i det hele.

– De som ikke har brydd seg før, skal nå plutselig være veldig gode. Kommunikasjonsbransjen må passe på at de ikke grønnvasker. Byråene ser at det er penger på å tenke bærekraft - og det er det jo, bærekraft og business går hånd i hånd - men det er viktig at de gjør dette med hjertet, mener hun.

- Jeg tror ikke det finnes byråer i dag som ikke har fokus på bærekraft, og hvis det er det så tenker jeg at da har man ikke vært med i tiden. Et kommunikasjonsbyrå skal være med i tiden, og er de ikke det ville det vært uaktuelt for oss å jobbe med de, sier hun og skyter inn:

– Jeg tror kommunikasjonsbransjen virkelig kan være med på å gjøre mye på dette området, og ingenting er bedre om også de trår skikkelig til.

– Et stykke arbeid

I likhet med Fjordkraft, har også Sweco signert «10 prinsipper for grønt innkjøpsvett». Selskapet har som mål å kutte med minimum 55 prosent innen 2030.

Julie Irgens jobber som kommunikasjonssjef i Sweco. Irgens forteller at de setter høye krav når det gjelder innkjøp av merchandise. Dette er noe de benytter seg av for eksempel når de deltar på karrieredager og messer, og må sette opp en fysisk stand.

– Vi har et krav om at messemateriell skal være produsert på en måte som er bærekraftig. Da kjøper vi gjerne inn noe som er dyrere, og som har høy kvalitet slik at det kan gjenbrukes om og om igjen. Ambisjonen er at vår tilstedeværelse på slike arenaer skal være klimanøytral, eller i beste fall klimapositiv.

De benytter seg helst ikke av flyers og roll-ups, men er likevel avhengige av å vise hvem som er avsender.

– Messestands er egentlig litt «gammeldagse », også krever det masse blekk, lim og energi. Der har vi gjort et stykke arbeid, og vi er ikke i mål, men det handler om å ha en tilstedeværelse slik at andre kan se at vi er avsender uten å måtte trykke opp ting som stort sett bare skal stå på et lager.

Hun forteller også at de i slike tilfeller ikke vil sende plastikk-merch eller fly til Trondheim for å holde bedriftspresentasjoner. For eksempel i 2020 hadde de en kampanje i sosiale medier, der studentene fikk vegetar–pizza til en billig penge på en av Trondheims pizzarestauranter, og selve pizzaesken var en bedriftspresentasjon.

– Vi har klimarådgivere her i Sweco som kan regne ut CO2-utslipp for oss, så kan vi velge leverandører ut fra det.

Sweco har satt krav til byråene som leverer tjenester. Når det gjelder kommunikasjonstjenester som for eksempel kampanjer, er de ikke kommet i gang ennå.

– Det tror jeg er neste skritt for oss. Vi gjør det på andre typer tjenester. Det kunne vært interessant, og igjen et arbeid som krever at vi kobler på bærekraftsjefen og -strategene her i Sweco. Her har vi kommunikasjonsfolk masse å lære, sier hun.

Stadig flere velger å sertifisere seg som Miljøfyrtårn: – En helt annen etterspørsel i markedet