Regjeringen utfordres til handling etter stortingsvedtak om reklameforbud
Stortinget har bedt regjeringen om å ha en plan klar i desember, men fristen går straks ut.
Flertallet i befolkningen støtter et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, viser en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Dette har også Stortinget bedt regjeringen om å gjennomføre innen nyttår.
Fristen går straks ut, uten at det finnes noe lovforslag.
På samme tid møter barn reklame for usunn mat og drikke overalt hvor de ferdes, fysisk og på nett.
Regjeringen må skynde seg
I undersøkelsen fremkommer det blant annet at 73 prosent av de spurte er enige i at vi bør slutte med reklame for usunn mat og drikke i sosiale medier som henvender seg til barn og unge.
72 prosent er enige i at vi bør slutte med markedsføring som henvender seg til barn og unge på emballasje for usunn mat og drikke.
Forskning viser at det er direkte sammenheng mellom mengden reklame barn ser for usunne produkter, og kaloriinntak. Hele ett av fem barn har overvekt eller fedme.
– Et reklameforbud er nødvendig for å beskytte barnas helse, mener generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen:
– Stortinget ba før sommeren regjeringen sørge for et slikt reklameforbud fra nyttår. Til nå har vi verken sett en tidsplan for når de tenker å levere, eller noen signaler på hva som skal med i dette forbudet. Dette handler om våre barns helse, så her bør regjeringen skynde seg og levere på hva flertallet på Stortinget og i befolkningen ønsker seg, sier hun i en pressemelding.
Møttes fredag
Kreftforeningen, Forbrukerrådet, Tannlegeforeningen, UNICEF, Press – Redd Barna Ungdom, Kost- og ernæringsforbundet, Frisk uten sukker, klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør, Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen var pådriverne for det vedtatte reklameforbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn.
Fredag møttes de til rundebordskonferanse for å samles om felles krav. Nå krever organisasjonene konkret handling fra myndighetene.
– Vi er mange sterke organisasjoner og fagstemmer som jobber med barn og helse som nå krever at Stortingets vedtak følges opp, sier Gerhardsesen.
– Denne loven trengs nå og vi forventer at den inkluderer forbud mot reklame for usunn mat og drikke på sosiale medier der det er mye barn, mot plassering av usunne varer ved kasseområdet og mot barnefigurer på emballasjen på denne typen varer, understreker hun.
Bakgrunn for vedtak i Stortinget
I slutten av mars 2023 kom folkehelsemeldingen. Svakhetene og manglene ved Matvarebransjens faglige utvalg (MFU) ble godt beskrevet i meldingen.
Folkehelsemeldingen slår fast at barnekonvensjonen forplikter staten til å gi barn og unge de beste forutsetninger for god helse, og at regjeringen derfor vil vurdere ulike tiltak for å verne barn opp til 18 år bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke.
Tiltakene var to alternativer, regulering av markedsføring rettet mot barn og unge eller en styrking av MFU.
Lite har skjedd
I meldingens høringsrunde mente en rekke aktører, deriblant Nasjonalforeningen for folkehelsen, at over ti år med et selvreguleringssystem som ikke virker, har vist at det ikke bør være de sammen som skal tjene penger på å selge usunn mat og drikke som også skal beskytte barn og unge mot markedsføring av disse varene.
– Vi krevde en regulering av markedsføring rettet mot barn og unge under 18 år, sier Gerhardsen.
Etter høringsrunden vedtok flertallet i Stortingets helsekomité den 23. mai 2023 i sin innstilling til ny folkehelsemelding at:
«Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år».
Dette ble vedtatt i Stortinget 2. juni. Siden har lite skjedd.