Serievinneren i Cannes med nådeløs dom: – Norske byrå har så mange muligheter, men gjør så lite ut av det
– Det som er modig er å konsekvent tenne fyr på sine egne penger gjennom å være en av de 89 prosentene som lager reklame ingen ser
Publisert
– Norske byrå har så mange muligheter, men gjør så lite ut av det.
Det sier den svenske Cannes Lions-serievinneren Jerker Fagerström til KOM24.
Fagerström er grunnlegger og partner i Saatchi & Saatchi i Sverige.
– Får ikke ut mer av jævlig bra jobber
Blant annet har han ledet MCCANN Sydney i 3 år, vært kreativ leder (CCO) hos Publicis Group Nordics, og driver nå et konsulentfirma i Sydney som hjelper bedrifter med markedsstrategier.
Han anslår selv at han har vunnet mellom 25 og 30 løver i Cannes Lions, inkludert både Grand Prix og Titanium.
Torsdag var han i Bergen og snakket foran flere hundre markedsførere om hva de må gjøre bedre.
Til KOM24 utdyper han og kritiserer den norske bransjen.
– Man kommer veldig tett på kundene i Norge, man er ett og samme team. Man har stor forståelse og innsikt om de teknologiske plattformene, likevel så får man ikke ut mer av det jeg ser på som jævlig bra jobber, sier han.
Fagerström understreker at det blir gjort bra jobber i Norge og.
– Men det burde vært gjort flere for man har så gode forutsetninger, sier han.
– Hva mener du med det?
– Det handler om hva man har som referanseramme. Om den er å være det beste byrået i Norge eller Oslo, så er det det man sammenligner seg med. jeg tror at om man i stedet sier at man skal være det beste byrået i Europa, da ser man plutselig på London, Paris, Berlin, Hamburg eller Madrid. Plutselig spiller man i Champions League og ikke Tippeligaen, sier han.
For mye norsk mentalitet
Han mener at svenske byrå og kreatører generelt sett har en større appetitt på å nå ut og jobbe og være relevante utenfor Sverige.
– Mens jeg tror det er litt for mye man vil bli best i Norge her, sier han.
En ting som irriterer Fagerström er at det blir laget for mye dårlig reklame.
Han sier at om man har 100 reklamer, så husker folk fire gode reklamer dagen etterpå.
Man husker og de sju dårligste.
Det betyr at 89 prosent av alle reklamer blir glemt.
Det mener han handler om at man tørr ikke være kreative lenger.
– Alle begynner med å være det, men med veldig mange nay-sayere som er drevet ut av frykt. Så til slutt har man tatt noe som har potensial og gjort det til noe som er dead in the water, mener han.
– Er man for feige?
– Ja, absolutt! Det som er modig er å konsekvent tenne fyr på sine egne penger gjennom å være en av de 89 prosentene som lager reklame ingen ser. Det er modig det! Da har du baller!
Han sier at for mange er det skummelt å skille seg ut.
Må vekke følelser
– Og skal du gjøre det så må du gjøre noe som aldri er gjort før. Og det er skummelt. Mennesker er trygghetssøkende, vi leter etter ting vi kjenner igjen, for det skaper trygghet. Så om jeg legger fram ting for sjefene mine som de ikke forstår eller kjenner igjen, så kommer de ikke til å si ja. De er livredde, mener han.
Og det er der problemet kommer.
For Fagerström er klar på at skal man lykkes med reklamene sine, må man gjøre noe som vekker følelser. Som får folk til å enten le, gråte eller tenke. Man må gjøre ting som ikke er gjort før og som skiller seg ut.
– Det behøver ikke være så dyrt eller så avansert. Men det må skille seg ut fra 99 prosent av all dritten som blir laget, sier han.
Reklametrøttheten er stor og mengden reklame man blir eksponert for har vokst enormt de siste årene, så hvordan komme seg videre fra dette?
Det mener han man kan se blant de tre kandidatene til Årets markedsfører i Bergen, Sparebanken Vest, Møllerens og Horde.
– Det er ingen av den som satset på å den store kjøpte reklamekampanjen med store reklamefilmer eller utendørsannonser. Alle snakker om en idé der folk kan opt in og være en del av det, sier han.
– Betyr det at mediebyråene går en mørk framtid i møte?
– Ja, det tror jeg. men det tror jeg de gjør på grunn av andre grunner
Fagerström har og et tips å komme med til alle som jobber med reklame og markedsføring, men som er plassert utenfor hovedstaden og de største byråene med de største budsjettene.
Kampen om oppmerksomhet
– Det har ikke noe med budsjett å gjøre. Med et stort budsjett kommer mange øyne, med mange øyne kommer mange meninger og med mange meninger er sjansen stor for at du blir tvunget til å gjøre store endringer, sier han og mener at han ville heller ha jobbet med 100 brifer med små budsjetter i Bergen enn 25 brifer for storeS varemerker med store budsjett i Oslo.
– Det er som å spille fotball. Jeg vil heller ha 100 skudd på mål enn fire skudd på mål, sier han.
Han mener det handler om å våge og forstår at selv om du er i Bergen så kjemper du mot Netflix.
Det handler om oppmerksomhet.
– Om du sitter i Bergen eller Tromsø så konkurrere du mot Succession og Champions league, ikke en stor IKEA-kampanje gjort av TRY i Oslo.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
