Eventbransjen må tenke nytt:
– Spillereglene fungerer ikke lenger

(Rebel Arena): Teknologiutviklingen, publikums forventninger og postpandemiske vaner har fundamentalt endret eventbransjen. 

Likevel klamrer mange seg til en gammel oppskrift som ikke lenger fungerer, mener Julius Solaris, en internasjonalt anerkjent ekspert innen eventbransjen.

– Vi har snakket om endring i årevis, men etter pandemien prøvde folk bare å gå tilbake til «business as usual». Spillereglene fungerer ikke lenger – og hvis du ikke tilpasser deg nå, risikerer du tomme stoler og røde tall, sier Solaris til KOM24. 

Han tok denne uken turen fra Las Vegas til Oslo for å dele innsikt om fremtidens arrangementer. Med over 20 års erfaring, både som grunnlegger av EventMB og nå leder av konsulentselskapet Boldpush, har han sett bransjen utvikle seg fra innsiden.

Eventbudsjettene flyttes – men ikke dit du tror

Selv om økonomisk usikkerhet preger mange bransjer, er appetitten for arrangementer fortsatt stor. Nesten 42 prosent av eventplanleggerne planlegger flere eventer i 2025, mens nesten halvparten holder seg på samme nivå som i fjor.

– Likevel er optimismen på vei ned – 61 prosent ser positivt på året som kommer, en nedgang på 14 prosent, sier Solaris. 

Samtidig skjer det en tydelig endring i hvordan pengene brukes. Ifølge Solaris er en av de mest overraskende innsiktene hvordan eventarrangører faktisk investerer.

– Jeg har jobbet med eventteknologi i mange år, og KI er definitivt en av de mest spennende utviklingene vi ser. Men når vi ser på hvor bransjen faktisk investerer, så er det ikke i KI eller engasjementsløsninger. Det er i registreringssystemer, sier Solaris.

Nesten 50 prosent av budsjettet går dit, men ifølge ham undervurderer mange dette behovet.

– De utvikler løsninger for engasjement og interaksjon etter arrangementet. Det er flott, men det er ikke der bransjen prioriterer investeringene sine. De største aktørene i eventbransjen satser på registrering – og det er en grunn til det.

For arrangører er registrering selve fundamentet for å forutsi oppmøte og planlegge arrangementer. Likevel er det nettopp her mange nå møter store utfordringer.

Uforutsigbare deltakere skaper hodebry

Over 52 prosent av deltakerne melder seg nå på sent – en økning på nesten fem prosent de siste årene. Enda mer utfordrende er det at nesten 13 prosent venter helt til siste uke før arrangementet.

– Jeg var nylig på en konferanse hvor arrangøren forventet 3000 deltakere, men 1000 av dem registrerte seg først dagen før. Hvordan håndterer man noe slikt? Det er et mareritt for de som prøver å arrangere noe, sier Solaris.

Hvorfor? Fordi det er enklere å reise enn før, og det er en overflod av arrangementer. 

– I storbyer utsetter folk beslutningen helt til siste liten. De tenker: «Jeg kan bare kjøre dit, jeg trenger ikke hotell.» Kontrasten er stor til destinasjonsbaserte eventer, hvor planlegging må skje i god tid.

Et nytt publikum – nye forventninger

Publikum har også endret seg. Gen Z har deltatt på flest arrangementer det siste halvåret og har helt andre forventninger enn tidligere generasjoner.

– Etter pandemien har vi fått en helt ny generasjon deltakere. De er vant til digitale interaksjoner og søker noe annet enn de massive, kaotiske trade show-opplevelsene. De vil ha mindre, mer intime møteplasser hvor de kan finne sine digitale fellesskap i en fysisk setting, forklarer Solaris.

For eventarrangører betyr dette en ting: Tilpass deg – eller bli irrelevant.

– De som ikke redesigner arrangementene sine, vil oppleve lavere deltakelse, lavere inntekter og mindre engasjement. Fremtiden handler ikke om store, generiske konferanser, men om skreddersydde, verdibaserte opplevelser.

Dagens deltakere jakter ikke informasjon – den finner de selv på nettet. Det de ønsker, er kuratert innsikt.

– Lange foredrag er dødt. 30–45 minutter er maks. Selv paneldebatter må være raske, dynamiske og engasjerende. Folk har kortere oppmerksomhetsspenn, og konkurransen om tiden deres er brutal, avslutter han.

Dette sier bransjetoppene om hvordan det er å lede Gen Z