NTNU får omdømmepris – slik jobber de med omdømmet sitt
Har hatt en enorm omdømmevekst siden 2004.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I 31 år har IPSOS målt omdømmet til norske etater, organisasjoner og bedrifter. I 2022 var det omdømmet til 95 etater, 106 bedrifter og 51 organisasjoner i Norge som ble undersøkt.
I år var det NTNU som stakk av med seieren.
Andelen av befolkningen som har meget eller ganske godt inntrykk av dem i år, er den høyeste NTNU har målt og ligger 20 prosentpoeng høyere enn i 2004.
Summen av alt de gjør
– Vi er veldig glade for at det vi jobber for vises positivt i en slik pris, sier Christel Vindenes, gruppeleder ved kommunikasjonsavdelingen ved NTNU til KOM24.
Hun siterer sin egen rektor, Anne Borg, som ved tildelingen av prisen sa at «Det er kvaliteten på utdanningene, forskningen og formidlingen som avgjør hvor godt omdømme et universitet har.»
Vindenes mener at et godt omdømme er summen av alt de gjør på NTNU.
– Først og fremst produktene og leveransene som er forskning, utdanning og formidling og også tydelig kommunikasjon. Vi har dyktige kommunikasjonsmedarbeidere på alle nivå, sier hun.
Totalt er de 62 hoder i kommunikasjonsavdelingen. I tillegg har blitt stadig flere på institutt og fakultet som og jobber med kommunikasjon.
– Vi jobber bredt kommunikasjonsfaglig når vi tenker omdømme og kunnskap. Vi har fokus på analyse og evaluering av tiltak og jobber systematisk og gjennomgående mot flere målgrupper, forteller hun.
Vindenes sier at de har hatt omdømmemålinger siden 1996, da det vi kjenner som NTNU i dag ble etablert. Det er et systematisk arbeid som de har jobbet med over lang tid og hun er opptatt av at de stadig tar i bruk nye kanaler.
Samtidig er omdømme ikke bare noe de jobber med i kommunikasjonsavdelingen.
Når yngre målgrupper
– Styret har ved flere anledninger hatt omdømme på sin agenda og er opptatt av hvordan vi skal jobbe med omdømme og kjennskapen til NTNU. Så det er forventninger på styrenivå, peker hun på.
Det er noe hun mener er et positivt gode.
– Det at ledelsen har fokus på det kommunikasjonsfaglige i sin daglige ledelse er kjempeviktig, sier hun.
En av kommunikasjonsavdelingens roller er å gi kommunikasjonsfaglig topplederstøtte.
Å bygge et godt omdømme handler også om ekstern markedskommunikasjon, og NTNU har gjennomført flere profilerende kampanjer og andre profilerende aktiviteter som underbygger deres visjon og forbrukerløftet «Kunnskap for en bedre verden. For eksempel Challenge-kampanjen.
Podkast er viktig for dem og i sosiale medier når de de yngre målgruppene og de har i tillegg en egen nyhetsredaksjon som skal jobbe med nyheter på tvers av hele NTNU.
– Vi må samle og se mer helhetlig på hva vi løfter fram, for å bli bedre på å kommunisere NTNU. Samfunnsnytte er et begrep vi snakker mye om, det få ut info som gagner samfunn og næringsliv, sier Vindenes.
Samtidig er det mye arbeid med å få det til.
Vil knytte seg tettere på
En av de tingene de prøver på er å få flere NTNU-ere til å bidra med sin stemme i samfunnsdebatten. Blant annet har de ekspertlister som mediene kan sjekke, der NTNU prøver å finne hvem som har kunnskap som er viktig å få ut.
– Det er et prosjekt vi har fokus på akkurat for tida. Det er viktig å mobilisere internt til dette som er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Mer åpenhet er viktig for NTNU, sier hun.
I tiden framover mener hun det å jobbe enda med systematisk med målsetting av arbeidet og vurdere tiltakene er noe de vil bli enda bedre på.
Hun mener det skjer mye spennende på NTNU innen både forskning og innovasjon.
– Vi jobber med å knytte oss enda tettere på kjernevirksomheten og jobbe med kommunikasjon opp mot de aktuelle satsingene og prosjektene i virksomheten.
