Mener Meta har en historie med å bryte loven
– Datatilsynet sier bare at dette går ikke mer.
Publisert
Sist oppdatert
– Det bestrides ikke at behandlingen av personopplysninger er i strid med GDPR. Så retten skal legge til grunn at de bryter GDPR og at det er greit og de må vente litt til med å bryte regelverket. det er det man ber om forføyning mot. Det er pussig, for i utgangspunktet er det forbudt å bryte loven og det Datatilsynet sier er bare at dette går ikke mer.
Det sier regjeringsadvokat Hanne Inger Bjurstrøm Jahren i retten på dag to av saken der Meta ber om at Datatilynets vedtak, som ilegger selskapet millionbot, blir utsatt eller avvist.
På rettssaken andre dag er det Datatilsynet som skal forklare hvorfor de mener at Metas krav må avvises.
– Vi mener at denne typen argumentasjon vi ser i denne saken har Meta anført før, sier regjeringsadvokat Jahren.
Ett av poengene deres er at Meta har vært involvert i lignende saker før og de har gjort lite og ingenting i praksis for å følge opp det myndighetene har bestemt.
– Poenget for Staten er at irske myndigheter har sagt det er ulovlig, europeiske myndigheter har sagt det er ulovlig og har satt frist for etterlevelse av regelverket og det har de ikke gjort.
Det blir blant annet vist til en prosess der personvernorganisasonen NOYB klagde Facebook og Instagram inn for brudd på GDPR-reglene i 2018.
Nyttårsaften 2022 kom The Data Protection Commission (DPC) med sin avgjørelse som sier at Metas behandling av personopplysninger for adferdsbasert markedsføring er ulovlig og gir dem tre måneder på å rydde opp.
Det mener Datatilsynet at man ikke har gjort.
– Det gjøres minimalt med endringer. Man bytter det rettslige grunnlaget som anføres som behandlingsgrunnlaget i saken. Det er papirarbeid som er gjort, ikke ordentlige substansielle endringer, sier Jahren.
Dermed mente Datatilsynet at de måtte ta egne grep for å beskytte norske borgeres personvernopplysninger og det er det vedtaket Meta nå prøver å få avvist.
