Reklamemarkedet gikk i null etter brutal slutt på året
Kraftig nedgang i reklameomsetningen, både i november og desember, spiste opp den optimistiske inngangen på året, og resulterte i at omsetningen via mediebyråene endte knappe 33 millioner over 2021.
Publisert
Sist oppdatert
Det kommer fram i en pressemelding, torsdag.
Tallene viser at det i første halvår var en vekst i reklamemarkedet på 318 millioner kroner, noe som utgjorde en vekst på sju prosent.
Men andre halvår ble betraktelig tøffe for norsk reklamebransje og omsetningen ble faktisk svakere enn året før. Nedgangen ble på seks prosent i det halvåret sammenlignet med året før.
Dette er vekstvinneren
- Det betyr at den solide inngangen på året ble spist opp, og totalt ender vi 2022 med kun en marginal vekst på 0,3 prosent. Dette er en tydelig korrelasjon til usikkerheten vi ser i markedet for øvrig, sier daglig leder i Mediebyråforeningen Kristin Brimi i pressemeldingen.
Til tross for «flat» reklameomsetning er det likevel variasjoner mellom mediekanalene som er verdt å merke seg. For selv om det har vært et krevende 2022 for mange, er det også kanaler som har levert et fantastisk år.
Vekstvinneren for 2022 er helt klart utendørskanalen (OOH). Utendørsaktørenes omsetning via mediebyråene endte på 664 millioner, en oppgang på 152,9 millioner (29,9 prosent).
- Året 2022 har vært et fantastisk år for utendørskanalen med vekst på de fleste områder. Vi ser at de fleste som kjøpte utendørs før pandemien er kommet tilbake, i tillegg har vi opplevd at det er nye kunder som har kommet seg på utendørs. I året som har gått ser vi at annonsørene kjøper både mer og benytter seg av et bredere spenn av produktene våre. Vi har opplevd en stor etterspørsel av våre digitale produkter i kombinasjon med de analoge, forteller Dennis Højland Nyegaard, Country Manager i Clear Channel.
- Vi er godt fornøyde med utviklingen i 2022 og ser en fortsatt økning i interessen inn mot 2023. Vi forventer et godt år i 2023, men er også realistiske på at det er en makroøkonomisk situasjon som kan påvirke ønsket om å investere i vår kanal, sier Nyegaard.
Kino er mediekanalen som vokser mest sammenlignet med året før, målt i prosent. 2021 var et ekstremt krevende år for kinoene og nå viser omsetningen lysere tider. I 2022 ble det omsatt reklame på kino for 133,6 millioner, som var en vekst på 62,5 prosent fra året før.
Radio har levert et solid reklameår og vokser med 5,2 prosent, som utgjør 21,2 millioner.
Men der pengene virkelig er, ser det ikke så lyst ut.
Nedtur for digitale medier
Digitale medier utgjør 43,2 prosent av den totale reklameomsetningen som går via mediebyråene. Digitale medier isolert går tilbake 0,9 prosent, som tilsvarer en reduksjon i digital omsetning på 38 millioner, sett opp mot 2021. Display har den største nedgangen med 26,5 millioner, tilsvarende 1,5 prosent.
Sosiale medier går også tilbake med 1,6 prosent, reklameåret sett under ett. Det er en reduksjon fra året før på 17,7 millioner. Samtidig påpeker Mediebyråforeningen skriver i pressemeldingen at det var ventet at vekstkurven ville avta grunnet stor vekst i 2021.
Totalt er omsetningen via mediebyråer i sosiale medier hele 1,107 milliarder, et år som bare er slått av 2021.
Krevende for TV
2022 viser også at TV har lagt bak seg et krevende år, med en samlet tilbakegang på 2,9 prosent. Det er en nedgang i omsetning på 99 millioner fra året før. Samlet har TV 33,2 prosent av den totale reklamekaka, en nedgang fra 34,4 prosent året i forveien.
Podkast viser en tilbakegang på 0,7 prosent, og med lave omsetningstall er dette på linje med året før. Vi har med andre ord ikke sett betydelig utvikling på den kommersielle siden av podkast i året som gikk.
- Vi har lagt bak oss et år med store endringer, opp- og nedturer, sier Kristin Brimi. Reklameåret som startet solid, har blitt tydelig påvirket av markedskonkunkturene og en volatil økonomi. Folk flest har kjent på svekket kjøpekraft og annonsørene har opplevde usikkerhet. Det hviler også en usikkerhet for hvordan markedet vil utvikle seg fremover, men kanskje er det grunn til å tro at vi snart er over «kneika», at svingningene vil flate mer ut og at vi går et mer forutsigbart år i møte, avslutter Brimi.
