Opinion har analysert pandemikommunikasjon sett fra ulike innvandrergrupper

Gjennom tre måneder i år gjennomførte markedsanalysebyrået Opinion 51 omfattende dybdeintervjuer av personer med innvandrerbakgrunn. Funn av disse intervjuene inngår i Helsedirektorates pandemikommunikasjonsrapport.

– Vi har intervjuet personer fra åtte ulike land i forbindelse med hvordan de har opplevd pandemikommunikasjonen de siste årene. Og vi har gjort flere interessante funn, forteller seniorrådgiver i Opinion, Tove Botnen til KOM24.

Hun kan fortelle at språkferdighetene har variert stort og at i minst ett av intervjuene fra hver av de åtte ulike nasjonalitetene, har det vært behov for tolk.

– Ikke alle kan tilstrekkelig med verken norsk eller engelsk, og snakker kun sitt eget morsmål, men det har vært viktig for oss å få med «alle».

Vi er OSS har skaffet informanter

Informantene, altså de som har blitt intervjuet er det mangfoldsbyrået Vi er OSS som har vært ansvarlige for rekrutteringen.

– Det er fordi de har den rette spisskompetansen innenfor dette feltet.

Kommunikasjonssjefen i Oslo tror lærdommen fra pandemien kan komme til nytte i en ny krise

Daglig leder i Vi er OSS Nicolaj Møller Jensen, forteller hvordan de har jobbet.

– Oppgaven vår var å finne et utvalg av informanter som fikk fram variasjonene innad i de utvalgte landbakgrunnene. Bryter vi det ned, har vi grovt sett hentet inn personer med ulik språkkompetanse, inntekt, kjønn og hvor i Norge de bor, forteller han til KOM24.

Informantene har vært i aldersgruppen fra 30 til 60 år.

– Og et av kravene var at alle skulle være født i utlandet.

Dybdeintervjuene har strukket seg over 90 minutter med hver enkelt.

– Vi har truffet personene som har deltatt i deres hjem, kontoret vårt på Vulkan i Oslo, i ulike moskeer og digitale møter. Denne målgruppen er godt vant til digitale møter ettersom det er slik de holder kontakten med familie og bekjente i sine respektive hjemland.

Innholdet bør være delbart

Intervjuene foregikk i januar, februar og mars i år.

– Det som kommer fram etter alle intervjuene er hvor viktig videreformidlerne har vært. Om det har vært barn, familie, venner, skolen, ansvarlige arbeidsgivere, trossamfunn og ulike foreninger.

Og Facebook-grupper har vist sin viktighet gjennom pandemien.

– Mange har brukt slike grupper aktivt for å holde seg oppdatert, og det er overraskende hvor viktige disse gruppene har vært.

Men de har også stått for feilinformasjon.

– Mange har vært tilknyttet Facebook-grupper i deres hjemland hvor mange raskt har oversatt informasjon til morsmålet. Flere har laget videoer for å informere, og det er ikke disse som er kilde til feilinformasjon, men gjerne kommentarer fra andre i deres innlegg.

En viktig erfaring å ta med seg er å lage innhold som er delbart.

– Det er et viktig funn, og vil gjøre det veldig mye enklere for de som oppdaterer å kunne videreformidle og tilgjengeliggjøre korrekt informasjon.

Bruker hjemlandet som referanse

Annet som overrasket Opinion er hvordan flere speiler situasjonen i hjemlandet.

– Mange innvandrere har bekjente både i Norge og i hjemlandet, og vi ser i starten av pandemien påvirket situasjonen i hjemlandet deres hvordan de oppfattet pandemien.

Utviklet kampanjen som skulle vært ferdig før den ble laget

Hun forteller at i de landene der det ble snakket lite om pandemien, tok det lang tid før man skjønte alvoret og omfanget.

– Men snakker vi med personer fra land som ble hardt rammet, slik som Italia der det raskt ble veldig mange dødsfall, ser vi at her var det svært alvorlig kommunikasjon fra første stund.

Referansen til hjemlandet har også omfattet andre faktorer som krig.

– De som kommer fra land der det er krig, har ikke sett på pandemien som så alvorlig fordi det allerede skjer noe alvorlig i landet. Så for mennesker som er rammet av andre typer katastrofer, krever det gjerne en annen fremgang i kommunikasjonen, slik at den må tilpasses hjemlige forhold.

Avsenderen med mest troverdighet

Kulturelle forskjeller spiller også en stor rolle i hvordan folk har tolket pandemikommunikasjonen.

– For mange er det helt unaturlig å begrense sosial kontakt ved sykdom i familien. Det er nettopp da de stiller opp og støtter hverandre. Slik at de rådene og påbudene om liten sosial kontakt i Norge, var vanskelig å følge for flere innvandrere. De føler på en sterk kollektivisme og synes det er unaturlig å ta avstand når familie eller bekjente blir syke.

Fra norske myndigheter er det nettsiden til Helse Norge som står sterkest.

– Fordi man kan sjekke status etter testing og vaksinepass har denne avsenderen mest troverdighet blant målgruppen. Ved fremvisning av andre logoer til norske helsemyndigheter ser vi en umiddelbart mindre kjennskap blant målgruppen.

Opinion har også konkludert at kommunikasjon direkte fra kommunene har vært av stor betydning, og at flere ser på disse som sterke avsendere.

– I tillegg til Helsenorge.no er kommunen en avsender de kjenner igjen og stoler på. Og fokus på det kollektive ser vi også at gruppen responderer godt til, og er vant med.

Teamleder for koronakommunikasjon i Oslo kommune: – Noe av det mest krevende jeg har jobbet med