MENINGER:
Hvor går grensen for hva som er «trygt» å poste på Facebook?
«Jeg ønsker å tro at man kan komme unna med å poste alle typer innlegg – bare man pakker dem inn på rett måte.», skriver Kathrine Ruud Elster, kommunikasjonsrådgiver i Dysleksi Norge.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Som kommunikasjonsrådgiver i en ideell organisasjon stiller jeg meg ofte følgende spørsmål: Er det greit å dele innhold på Facebook som ikke er i tråd med organisasjonens synspunkter?
Jeg deler ofte fagartikler som er ment å være til inspirasjon, opplæring og opplysning for følgerne våre. I og med at vi er en medlemsorganisasjon, består mange av følgerne våre av personer med en vanske, samt pårørende, men også av veldig mange fagpersoner. Følgerskaren på nærmere 26 000 personer er med andre ord svært sammensatt.
Som regel gjenspeiler fagartiklene jeg deler, de holdningene og synspunktene som organisasjonen min står inne for. Men innimellom snubler jeg over artikler – som er veldig relevante for målgruppen vår – men som kanskje står for litt andre verdier enn organisasjonen min. Er det da greit å dele disse artiklene på Facebook-siden vår? Nei, mener noen av kollegaene mine. Selv er jeg i tvil.
Det at følgerne våre ofte opplever at innleggene våre er nyttige og relevante gir oss tidvis veldig høy organisk rekkevidde. Noen ganger vet jeg med sikkerhet at et innlegg vil gå som en kule på siden vår hvis jeg deler det. Tidligere statistikk forteller meg tydelig hvilke temaer følgerne våre tenner på.
Som digital markedsfører er jeg naturlig nok opptatt av å få mest mulig spredning og engasjement på innleggene mine. Jeg ønsker at siden skal være levende og vokse. Er det da så nøye om et tema går på tvers av organisasjonens verdier når jeg vet at det vil sende analysetallene rett til værs?
La meg ta et eksempel: I fjor publiserte en forsker ved en av landets høyskoler ny forskning om akkurat det organisasjonen min jobber med. Forskeren var god til å selge seg selv inn til mediene, og både NRK og forskning.no var blant dem som plukket opp saken. Særlig det at statskanalen valgte å lage nyhetsinnslag i beste sendetid gjorde at vi fikk mange henvendelser fra folk som tok forskningen for god fisk. Men både vi og andre fagfolk mente det ikke var noe hold i forskningen, blant annet på grunn av sviktende metode.
Dermed måtte jeg ta en vurdering av om det var greit å dele nyhetsinnslagene på Facebook-siden vår. Her var det både en risiko for at folk trodde vi gikk gode for forskningen, samt at vi jo ville bidra til å spre en sak vi mente inneholdt feil.
Jeg valgte den gangen å la alle nyhetsinnslagene gå forbi i stillhet – selv om det ville kunne gitt oss mye engasjement og diskusjon på Facebook-siden vår. I og med at folkeopplysning er en stor del av oppdraget til organisasjonen – føltes det for risikabelt å bli assosiert med denne forskningen.
Og det er her vi finner noen grunnleggende problemstillinger: Tror følgerne våre automatisk at alt vi deler, representerer organisasjonens synspunkt? Og finnes det måter å omgå dette på?
Ta for eksempel fremtredende samfunnsdebatter der organisasjonen min har et offisielt eller uoffisielt standpunkt. Er det da greit å dele debattinnlegg på Facebook fra folk som mener det motsatte av oss?
Dette er spørsmål jeg har tenkt en del over den siste tiden, og som jeg synes er interessante å diskutere nærmere. Som jeg antyder over, har jeg ikke noe fasitsvar på hva som er riktig å gjøre. I vårt tilfelle kan det også være et etisk dilemma at mange av følgerne våre har lesevansker og kanskje vil ha svakere forutsetninger for å fange opp nyanser i språket og vinklinger i posteteksten.
Men jeg føler instinktivt at mye av løsningen på dilemmaet ligger i hvordan man presenterer innholdet på Facebook-siden sin. Jeg ønsker å tro at man kan komme unna med å poste alle typer innlegg – bare man pakker dem inn på rett måte. Hvis man er nøye med å skrive at dette er den og den personens holdninger – ikke nødvendigvis organisasjonens – så tenker jeg at følgerne våre vil ha nytte og interesse av å lese innholdet, og så kan de gjøre seg opp sin egen mening.
Og så vil noen være enige i det de leser, mens andre vil være uenige. Kanskje vil det skape bra engasjement i kommentarfeltet. Kanskje kan man også eksplisitt oppfordre til debatt, eller spørre følgerne om hva de mener, i Facebook-innlegget, og på den måten vise at man selv har en viss distanse til innholdet.
Kanskje kunne jeg faktisk ha postet innleggene med den tvilsomme forskningen – hvis jeg hadde vært tydelig på at dette var noe organisasjonen ikke kunne gå god for? Kanskje burde jeg faktisk ha postet innleggene – og samtidig opplyst om at dette var feilaktig forskning?
Hva mener du? Kjør debatt!
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
