Funkygines brød og influenserreklame under lupen
Markedsføring av usunn mat rettet mot barn forbys. Men hva regnes som usunt? Brødene markedsført av profilen Funkygine kommer nemlig ikke gjennom WHOs nåløye.
Publisert
Markedet for influensermarkedsføring i USA er forventet å være verdt 21.18 milliarder dollar i 2023.
For å sette det i en norsk kontekst tilbyr nettsiden Inzpire.me ulike interessenter en kalkulator for å se hva bestemte influensere skal ha for innlegg og historier på Instagram.
For eksempel, hvis man ønsket ett innlegg og fem historier fra Jørgine Vasstrand (Funkygine) med omtrent 670.000 følgere, er det estimert at hun kan tjene mellom 101.700 og 122.100 kroner på dette.
Funkygines brød
I Medietilsynets kartlegging av barn og unges forhold til sosiale medier og influensere, oppgir rundt én av tre at de er interessert i innhold fra influensere som handler om mat.
SIFO har skrevet en rapport på oppdrag fra Folkehelseinstituttet (FHI). Bakgrunnen for oppdraget er flertallet i Stortingets helse- og omsorgskomité for et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.
I rapporten kommer det fram at Funkygine hadde flest matrelaterte reklamer. Disse reklamene var for fiberbrød og 5 om dagen. Hun hadde også en reklame for Smoothie.
SIFOs data viser at influenserne ofte er en integrert del av markedsføringsstrategien, der i noen tilfeller verken produktet eller en logo er synlig i bildet eller videoen.
Det kan indikere at denne typen reklame, kan være en svært effektiv måte å nå brukere av sosiale medier på. I rapporten står det:
«For eksempel, når en kjent treningsinfluenser som Funkygine lanserer et eget fiberbrød, kan vi anta at hennes sterke merkevare bidrar til å legge til ekstra troverdighet til brødets sunnhet og kvalitet.»
Hva regnes som usunt?
I dag blir reklame mot barn og unge regulert av bransjen selv, gjennom Matbransjens Faglige Utvalg (MFU). Men hvem definerer egentlig hvor grensen går mellom sunt og usunt?
Både MFU og WHO har rammeverk for å definere hva som er sunt og usunt, men her ser SIFO at det er en markant forskjell.
Funkygines brød er for eksempel i henhold til MFUs retningslinjer, men ikke WHOs ernæringsprofil. Saltinnholdet i brødene er for høyt, dog med kun 0,4 gram per 100 g.
– Dette eksempelet antyder at en balanse mellom de to settene med retningslinjer kan være nødvendig for å gi en mer nyansert vurdering av mat- og drikkeprodukters helsemessige verd, sier Alexander Schjøll, forskningsleder.
Her ser han potensialet for å argumentere for at det er bedre at influensere reklamerer for produkter som er relativt sunne og inngår i et normalt kosthold. Dette kan bidra til et sunnere og mer balansert matinntak for mange, selv om produktet inneholder litt høye verdier av salt.
– Det er kanskje ikke realistisk å merke dette produktet som usunt. WHO sin modell er kanskje litt for streng, avslutter Schjøll.
KOM24 har forsøkt å nå Funkygine gjennom hennes manager, Katrine Ursvik i Max Social, men har ikke mottatt noen tilbakemelding før saken ble publisert.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
