Høyskolen Kristiania lanserer ny bachelorgrad - vil undervise om lobbyisme og politisk kommunikasjon
– Det som skiller oss fra de tradisjonelle statsvitenskapelig studiene er at vi tar spranget over til å revurdere hva lobbyisme er, og ser det på en annen måte.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Høyskolen Kristiania lanserer en ny bachelor ved navn «statsvitenskap og kommunikasjon».
I følge høyskolens nettsider skal den nye bachelorgraden skal gi kunnskap om politiske beslutningsprosesser, politiske systemer og ideologier, makt – i kommune, fylke, stat, mellomnasjonale avtaler, i næringsliv og sivilsamfunn om politisk kommunikasjon, lobbyisme og påvirkningskampanjer.
Studieprogramledere for bachelorgraden er Ketil Raknes og Helge Hiram Jensen.
Jensen har en PhD i statsvitenskap fra European University Institute i Firenze og kan til KOM24 fortelle hvorfor de har valgt å starte opp en bachelor i statsvitenskap om kommunikasjon.
– Det er fordi vi ser at det er et udekket behov hvor det fins en etterspørsel - som vi kan tilfredsstille ved å tilby våre lærerkrefter. Det behovet henger sammen med utviklingen i kommunikasjonsbransjen, i politikken og i statsvitenskapen. På den ene siden ser man at det har vært en utvidelse av feltet for strategisk kommunikasjon hvor for eksempel reklamebyråer jobber mer med politikk og går inn på nye felt. På en annen side ser vi en en utvikling i politikken hvor kommunikasjon står sterkere, sier han.
– Annet perspektiv
I dag kan man blant annet studere statsvitenskap på flere norske universiteter og flere skoler tilbyr også utdanninger innenfor PR og kommunikasjon. Jensen mener at den nye bachelorgraden på høyskolen er mer enn en blanding av de overnevnte retningene.
– Jeg tror i alle fall at studenter som vurderer oss ofte vil være studenter som enten velger mellom oss eller PR, eller som velger mellom oss og statsvitenskap. Det er ikke bare en blanding av PR og statsvitenskap, fordi vi har en annen vri på statsvitenskap enn om man studerer statsvitenskap, samme som at vi også skal ha en annen vri enn PR-studiet. Den nye bachelorgraden er derfor mer enn en blanding, da det gir et helt annet perspektiv.
Han mener at norsk statsvitenskap har nølt med å ville undervise i lobbyisme.
–Jeg mener at i statsvitenskapelig utdanning har det vært treghet i systemet, samtidig som ledende forskere i statsvitenskapen mener at selve faget er i endring. Blant annet er det tradisjon å utdanne statsvitere for jobb i statsforvaltning - men i dagens yrkesliv brukes faget like mye av påvirkingsagenter som jobber for private bedrifter, politiske partier og interesseorganisasjoner. Det som skiller oss fra de tradisjonelle statsvitenskapelig studiene er at vi tar spranget over til å revurdere hva lobbyisme er, og ser det på en annen måte, sier han og legger til:
– Det er fordi den tradisjonelle statsvitenskapen har med rette sett på lobbyismen som en utfordring mot det parlamentariske demokratiet. Så er spørsmålet hvordan er det lurest å forholde seg til lobbyisme i dag. Vi føler det er driftig å kaste seg fremover å si at dette er endringer som er kommet for å bli.
– Skjæringspunktet
Raknes har tidligere vært statssekretær og politisk rådgiver for SV, og er nå doktorgradsstipendiat ved Høyskolen Kristiania. Der forsker han på lobbyisters kommunikasjon. Har har også mange års erfaring som foreleser for PR-studentene ved samme skole.
– Dette studiet passer for folk som har lyst til å jobbe i skjæringspunktet mellom kommunikasjon og politikk. Mange interesseorganisasjoner har store avdelinger med kommunikasjonsfolk og -rådgivere, det samme gjelder i departementene og i offentlig sektor. En trend vi ser er at kommunikasjonsarbeid og samfunnspåvirkning er i ferd med å smelte sammen. Et vanlig spørsmål til kommunikasjonsfolk i dag er «hva kan du i tillegg til kommunikasjon?». Her får du mulighet til å kombinere statsvitenskap, som er en utdanning mange i politikken og næringslivet har, sammen med en kommunikasjonsutdanning, forteller Raknes.
Videre sier han at det er en erkjennelse er at det kommunikative elementet i politikk er blitt stadig viktigere.
– Det går både på at organisasjoner er opptatt av omdømme, ledere blir i større grad vurdert i forhold til hvor flinke de er til å kommunisere og i politiske partier bruker partilederne mye tid på kommunikasjon.
Lyktes ikke med politikk-bachelor
Kristiania forsøkte lansere en bachelorgrad i «politikk og påvirkning» i 2019, men med for få søkere ble ikke studiet satt i gang. Den nye bachelorgraden i statsvitenskap og kommunikasjon tror Jensen vil være lettere å selge inn.
– Den nye bachelorgraden innehar mye det samme som vi forsøkte lansere den gangen. «Politikk og påvirkning» var vanskelig å markedsføre, så vi har nå funnet på et lettere navn å selge og dessuten har vi redesignet det, og vi har spisset fokuset på politisk kommunikasjon. Det tror vi er en mer effektiv ressursutnyttelse og lettere å kommunisere ut til potensielle kjøpere, sier han og legger til at selv om mye av innholdet er det samme er det en helt annet emnesammensetning og navnene er mer konvensjonelle, enkle og greie, avslutter Jensen.
