Rødts fremgang er ingen overraskelse

Henrik Pettersen Sunde er også ansatt i Nucleus, men skriver dette innlegget som masterstudent i politisk kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

I VGs måling onsdag kom det frem at Rødt fikk 9,4 prosents oppslutning og med det er Norges fjerde største parti. Tidligere denne måneden kom Frifagbevegelse med sin måling: Moxnes og co ble målt til 10,3 prosent, og de spissformulerte retorikerne på venstrefløy kunne smykke seg med å være Norges tredje største parti.

Overraskende? Ikke veldig.

Hvorfor? Fordi tiden da ideologi var avgjørende i stemmegiving er forbi og sakseierskap til det som dominerer dagsorden er det avgjørende.

Globalisme og kriser

I gamle dager stemte folk basert på klasse og bakgrunn. Dersom du var oppvokst i en arbeiderklassefamilie stemte du Arbeiderpartiet, dersom du var datter av en handelsmann var det ingen høyoddser at partiet ditt var Høyre. Men det var før.

I de fleste etablerte demokratier har det vært en svekkelse i båndene mellom partier og velgere. Et vesentlig resultat av denne utviklingen er det økende antallet velgere som bestemmer hvilket parti de skal stemme på basert på problemer som preger samfunnet her og nå.

Skrur vi tiden tilbake til 1960-tallet, var det kun 15 prosent som var usikker på hvilket parti de skulle stemme på under valgkampen. I dag er det rundt 50 prosent.

Forklaringen på hvorfor utviklingen har blitt slik, kan skyldes blant annet globalisme og utallige kriser.

Siden 1990-tallet har partiene vektlagt sakseierskap som noe av det viktigste for sin politikkutforming. Dersom et parti har høy tillit hos velgerne på et saksområde, som for eksempel økte forskjeller i samfunnet og høye strømpriser, «eier» partiet de politiske utfordringene på dette området, og de kan derfor lettere styre dagsorden og kommunisere deretter.

Rødt har bommet med kommunikasjons­strategien i flere valg, men i 2021 traff de blink: – Sjukt å se at det funker

Rødt styrer etter min mening dagsorden med jernhånd og er kommunikativt i en klasse for seg selv. Mens regjeringen famler i blinde og fremstår usikker på hva som traff dem under strømkrisen, er Bjørnar Moxnes, Mimir Kristjansson, Sofie Marhaug og resten av spydspissene til Rødt knallgode – de forstår det politiske spillet i mediene og sosiale medier. Forskning fra Johansson og Strömbäck, viser at politisk dekning er basert på nyhetsmedielogikk og ikke politisk logikk; Mediedekning er formet av normene og verdiene til nyhetsmediene, og deres behov for å få publikums oppmerksomhet. Dette forstår Rødt bedre enn de fleste om dagen.

Knabber proteststemmer

Gode kommunikasjonsevner er derimot ikke nok i seg selv. Rødt har åpenbart også gjort fotarbeidet blant folk og jobbet godt organisatorisk. Flere kan vinne popularitet og likes basert på utspill i mediene og Facebook, men det i seg selv er ikke tilstrekkelig. Rødt har forankret sin strategi flere steder i landet. I tillegg til å tale storbyvelgernes sak, når de fagbevegelsen og industrisamfunnene i distriktene.

Slikt blir det oppslutning av, og Rødt har gjort et solid stykke opposisjonsarbeid og knabber proteststemmer fra både Senterpartiet, Frp og Arbeiderpartiet.

Men som sagt, velgerne i dag er ikke særlig lojale – det spørs hvor lenge Moxnes og co klarer å bevare proteststemmene når dagsorden rundt deres sakseierskap har lagt seg.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Rødt øker kommunikasjons­staben ytterligere – ansetter tre nye